Fokus på ekstrem ulikhet, handel, bistand og sikkerhet

UNDP presenterte sin årlige ”Human Development Report” i Oslo onsdag. Ikke uventet er Norge fortsatt rangert som ”verdens beste land å bo i”. Viktigere er det imidlertid at rapporten for første gang fokuserer mer på at ekstrem ulikhet bremser menneskelig utvikling enn på fattigdom i seg selv. Et annet hovedpoeng i rapporten er at handel, bistand og sikkerhet sees i sammenheng. I forhold til FNs Tusenårsmål er status etter fem år at det går i riktig retning, men for langsomt i forhold til å nå målene innen 2015.

Internasjonale samarbeid ved et veiskille
FNs Verdenstoppmøte finner sted 14.-16. september i år, og vil evaluere framgangen i forhold til å nå FNs Tusenårsmål. UNDP-rapporten advarer om at hvis vi fortsetter som før, vil vi ikke nå disse målene. Verdenstoppmøte blir derfor et veiskille i forhold til om det er mulig å få til et forpliktende internasjonalt samarbeid for å nå disse målene. UNDPs analyse konkluderer med at det går framover i arbeidet med å forbedre den menneskelige utviklingen, men ikke fot nok til å nå målene i tide. 18 av verdens 191 land har forverrete levekår mellom 1990 og 2003. Det omfatter 12 land i Afrika sør for Sahara, og seks tidligere Sovjet-republikker. Hovedårsaken i Afrika er HIV/AIDS, og i det tidligere Sovjet den kommunistiske økonomiens totale sammenbrudd.

Fokus på ekstrem ulikhet
Rapporten fokuserer i år sterkt på store forskjeller, både i hvert enkelt land og globalt. Dette er et kontroversielt område å bevege seg inn på fordi det i så stor grad setter søkelyset på nasjonale politiske prioriteringer. Rapporten anslår at prisen for å løfte verdens fattige over fattigdomsgrensen på én dollar dagen er omtrent 1,6 % av inntekten til verdens rikeste 10 %. Konsekvensen av en slik erkjennelse er at vekst alene ikke er svaret, vekst må skje i kombinasjon med innføring av politikk som motarbeider ekstrem ulikhet. De rike land må ta sin del av ansvaret for dette, men de fattige landene må også prioritere menneskelig utvikling, menneskerettigheter, og bekjempe nasjonal ulikhet og korrupsjon.

Bistand, handel og sikkerhet
En av de viktigste konklusjonene i rapporten er at skal verden få bukt med fattigdommen må bistanden øke, det internasjonale handelssystemet må reformeres til fordel for de fattige og det er nødvendig med en større satsing på fredsbygging. – Hvis vi mislykkes i bare én av de tre samarbeidsområdene vil vi undergrave grunnlaget for en velstående framgang, uttalte rapportens hovedforfatter, Kevin Watkins. Effektive handelsregler vil ikke ha stor betydning for land hvor voldelige konflikter undergraver mulighetene for handel, økt bistand uten mer rettferdig handel vil resultere i uutnyttede og mindre optimale resultater, og fred vil bli mer skrøpelig hvis det ikke er utsikt til forbedret velstand og fattigdomsbekjempelse, som skapes nettopp gjennom bistand og handel.

Konflikt og menneskelig utvikling
Siden 1990 er mer enn 3 millioner mennesker drept i væpnede konflikter, av disse er to millioner barn. Til sammenligning har terrorisme kostet ca. 20.000 liv siden 1998. 7 % av befolkningen i Den demokratiske republikken Kongo har mistet livet, flere enn antallet falne britiske soldater i første og andre verdenskrig til sammen. Men de langvarige konsekvensene av konflikten rammer ofte hardere enn konflikten selv, fordi den førere fattige land inn i en ond utviklingssyklus. Av de 32 landene i kategorien ”lav menneskelig utvikling” i UNDPs Human Development Index har 22 opplevd voldelig konflikt siden 1990. En voldelig konflikt varer gjennomsnittlig i sju år og forårsaker en økonomisk nedgang på 2,2 % hvert år. Rapporten anbefaler bl.a. en internasjonal fredsbyggingskommisjon og et globalt fond for fredsbygging.

Handel viktigere enn bistand
Årets UNDP-rapport er dårlig nytt for globaliseringsskeptikere som ser på internasjonale handel som årsaken til det meste av det som er vondt i verden. Rapporten slår ganske enkelt fast at handelens potensiale som våpen i kampen mot fattigdom er stor, og bruker som eksempel at i Bangladesh har en økning av tekstileksporten skapt 1,8 millioner nye jobber siden 1990, og 90% av disse er for kvinner. Men UNDP retter også skarp kritikk mot frihandelsretorikken:

- Bak retorikken om et fritt marked og like spilleregler ligger den bitre sannheten om at verdens fattigste bønder tvinges inn i en konkurranse – ikke med sine bondekollegaer i nord – men med industrilandenes finansministere, sier Watkins. Dette som en kommentar til at rike land bruker like mye hver dag på å subsidiere egen overproduksjon i landbruket som de bruker på å støtte fattig land hvert år. UNDP foreskriver store nedskjæringer i de rike landenes landbruksstøtte og forbud mot eksportsubsidier, samt store nedskjæringer i tollsatser som hindrer utviklingslandenes eksport. Samtidig må utviklingslandene beholde retten til å beskytte sine landbruksprodusenter mot subsidierte eksportvarer fra rike land.

Mer og bedre bistand
Rapporten viser at rike lands offisielle bistand har falt med én dollar per innbygger siden 1990, og ber om tidsfrister for når alle rike land skal nå FNs mål om 0,7 % av BNI i bistand. I dag er det bare fem land som har nådd dette målet. Rapporten anbefaler også flerårige nasjonale finansieringsplaner for å sikre forutsigbarhet, dropping av ”bundet bistand”, mindre fokus på makroøkonomiske mål for bistanden og mer ensartede betingelser. De ber også om at det settes at tak på tilbakebetaling av utenlandsgjeld på 5 % av statlige inntekter. Rapporten konstaterer at for hver krone de rike landene gir i bistand, bruker de 10 kroner på militære utgifter, og spør om dette er det riktige svar på truslene mot de rike landenes sikkerhet…

Norge – det beste land i verden?
Norge er for femte år på rad rangert øverst på UNDPs Human Development Index, men hvordan scorer vi på handel, bistand, sikkerhet og nasjonale ulikheter. Vi er fortsatt det land i verden som gir høyest andel av BNI i bistand, og vi er blant de 5-6 landene i verden med minst inntektsforskjeller. Hva angår sikkerhet er bildet mer blandet. På den ene side er vi viktige bidragsytere i fredsprosesser flere steder i verden. På den annen side er vi en av verdens største våpeneksportører, og vi har nedprioritert FNs fredsbevarende styrker til fordel for NATO-operasjoner i Bosnia, Afghanistan og Irak. Når det gjelder handel er Norge en av verstingene når det gjelder subsidiering av eget landbruk og barrierer mot landbruksimport. På den positive siden har vi svært få og lave eksportsubsidier. Totalt har vi bare 13 % av vår import fra utviklingsland, og bare 0,2 % fra de minst utviklede landene. Bare Sveits importerer mindre fra de minst utviklede landene!

Lekkasjer fra Statsbudsjettet
Statsminister Bondevik brukte sin taletid, 5 dager før valget, til å love en ”Afrika-milliard” på neste års statsbudsjett, samt 100 millioner kroner til et nytt fredsbyggingsfond i FN-regi. Han nevnte imidlertid ikke handel med et ord, og det skyldes nok at Norge under de pågående WTO-forhandlingene har alliert seg med de mest proteksjonistiske landene i verden på landbruksområdet. Vi støtter kutt i eksportsubsidier, for det vil nesten ikke koste Norge noe, men når solidaritet med fattige bønder settes opp mot norske landbruksinteresser er de fattige i sør dømt til å tape, nær sagt uansett hvilken regjering vi har. Det mest forstemmende er at dette skjer med store deler av norsk solidaritets- og miljøbevegelse sin støtte. Om dette sier Human Development Report:

“Some political leaders in developed countries seek to justify agricultural support by reference to rural development objectives and the interests of vulnerable communities. There is little evidence to support this justification”.