Vold mot kvinner

«Street Drama on Gender Violence»: Landsbyorganisasjoner i Vanni nord i Sri Lanka har også tatt tak i temaet vold mot kvinner. Her ser vi en scene fra et rollespill. FORUT Vanni skal mot slutten av året ha en serie med slikt gateteater hvor temaet er kjønn og vold for å øke folks bevissthet omkring dette. Starten for rekken av forestillinger gikk i begynnelsen av november i en liten landsby og med skikkelig tropisk regnvær – og likevel kom det 70 tilskuere!

Ifølge FN blir hver fjerde kvinne i verden mishandlet i eget hjem. Tallet er oppsiktsvekkende og sier ganske mye om maktforholdet mellom kvinner og menn. For det er for det meste menn som slår. Hvordan arter volden seg i ulike deler av verden, og hva kan vi som bistandsarbeidere gjøre for å redusere voldsbruken? Dette var bakgrunnen for et seminar arrangert av FORUT i begynnelsen av november.

Kvinner er rettsløse ved vold i hjemmet
Forsker Bergljot Baklien tok utgangspunkt i en forskningsstudie om alkohol og fattigdom som hun har utført for FORUT i Sri Lanka. Under feltarbeidet kom det frem at vold mot kvinner var svært vanlig, ja, så påtagelig at forskerne ikke kunne la være å gripe fatt i fenomenet, selv om det ikke var en del av problemstillingen. Ekstra ille var det at en kvinne ble slått til døde av sin fulle ektemann mens intervjuerne var i landsbyen der det foregikk. Kvinnen levde noen dager på sykehuset etter mishandlingen og nektet å anmelde ektemannen. Saken ble derfor ikke gjenstand for noen rettsforfølgelse.

Forsker og sosiolog Bergljot Baklien:

Den viktigste årsaken til at kvinner ikke anmelder mishandling i eget hjem er at de er redde for hva som kan skje med barna dersom faren havner i fengsel. Det er også påfallende at naboer eller andre vitner til mishandling ikke griper inn eller melder fra. Den gjengse oppfatning er at «hun har nok fortjent det», og menn har rett til å «oppdra» konene sine. Offeret har skylden. Kvinnene selv så gjerne på voldsutøvelsen som noe som var løsrevet fra mannen som person, som noe naturgitt. En egen rapport fra Sri Lanka viser at 60% av kvinnene utsettes for vold i eget hjem, og det er faktisk grunn til å tro at det her er snakk om underrapportering.

Vold mot kvinner er et hinder for utvikling

Spesialrådgiver Rachel Paul:

Vold mot kvinner er en manifestasjon av en historisk betinget maktfordeling, fastslo spesialrådgiver Rachel Paul fra Likestillingssenteret i sitt innlegg. Hun snakket med erfaringsbakgrunn fra India og fra krisesenterbevegelsen i Norge. En studie om vold i hjemmet blant kvinner med innvandrerbakgrunn, viser at disse kvinnene får store problemer også etter et opphold på krisesenter. De blir gjerne ensomme og angrer på at de flyttet fra den voldsomme mannen, for dermed er de også utstøtt av familien og det nettverket de har i Norge. Volden arter seg ulikt i kollektive samfunn (som for eksempel India og Pakistan) og individrettede samfunn (som Norge). I India utsettes kvinner for vold også fra familien og svigerfamilien. I Norge er det gjerne en enkelt person som utøver volden.

Jo mer makt menn har, jo mer vold utøver de. Kvinner i India er undertrykket på alle områder unntatt som mødre. Dør ektemannen, blir sønnen morens «overordnede». Selvbestemt abort er tillatt i India, men kvinner tvinges ofte av ektemann og familie til å abortere jentefostre. Et annet aspekt av undertrykkingen er den seksuelle trakassering jenter blir utsatt for i det offentlige rom i India. De blir kløpet i enden, strøket over kroppen, får ropt slibrigheter etter seg og så videre. Dette gjør det problematisk for mange jenter å gå til og fra skolen, og kan dermed bidra til at de ikke får den utdannelsen de helst ville ha.

Tiltak mot volden
Det kan være vanskelig å angripe årsakene til vold mot kvinner, men vi kan begynne med å se på konsekvensene av volden og gjøre noe med den, hevdet Bergljot Baklien. Derigjennom kan vi kanskje få gjort noe med årsakene også.

Rachel Paul mente at krisesentrene utførte en god jobb, enten de lå i Norge, India eller andre steder, men at krisesentre alene ikke var nok. Skal man nå frem i kampen mot volden, må man arbeide på flere fronter og samarbeide med politi, barnevern, sosialkontor, helsevesen og skolen.

I kollektive samfunn er det ofte ikke aktuelt å fjerne kvinner fra voldelige ektemenn, fordi de ikke har noe annet sted å gjøre av seg. Kvinneorganisasjoner i India forsøker å jobbe med problemet gjennom å gå på hjemmebesøk og snakke med mannen når de får meldinger om overgrep. De påtar seg rollen som kvinnens «advokat» og forsøker også å få med seg kvinnens venninner under samtalene for å gi støtte til de mishandlede, og ofte deltar menn på vegne av organisasjonen. Begge foredragsholderne var enige om at det var viktig å få med seg menn også i kampen mot kjønnsbasert vold. Sikkert er det i alle fall at kampen bare så vidt er begynt i mange samfunn så det er viktig å alliere seg med alle gode krefter.