Vil ny regjering i Sri Lanka gi nye forhandlinger?

Hjemvendt: Familier som har vendt hjem til Jaffna etter flere år som internflyktninger, er ivrige etter å få bygget seg permanente boliger.

Selv om president Kumaratunga i opposisjon var kritisk til den da pågående fredsprosessen, er det ingen tvil om at hun nå ønsker å videreføre forhandlingene for å oppnå en varig løsning. Spørsmålet er hvorvidt hun er i stand til det. Først må hun rydde vekk motstanden blant sine egne allierte, representert ved JVP, en tidligere singalesisk geriljabevegelse og marxistisk parti. JVP er fortsatt imot den norske meglerrollen og hevder at Norge er for tamilvennlig til å ivareta en nøytral rolle. De ønsker India sterkere inn på banen, en løsning som ikke vil være særlig populær blant LTTEs ledelse. De har nok respekt for India, men mellom India og LTTE er det mange tidligere uløste konflikter. Nok er å nevne drapet på tidligere statsminister i India, Rajiv Ghandi, som ble drept av en tamilsk selvmordsbomber i 1991. India må nok uansett spille en rolle ved en endelig fredsløsning, men en meglerrolle er det vanskelig å se at de kan ha.

Annerledes valg
Mange kommentatorer hadde spådd et voldelig valg denne våren. Det skjedde ikke. Antall politiske drap i samband med valget var færre en ti, og de fleste av dem skjedde i tamilske områder. Det kan pekes på flere årsaker til denne positive utvikling. Den internasjonale oppmerksomheten rundt valget og tidligere voldelig praksis fikk nok partiene og deres tilhengere til å velge en mer fredelig strategi. Dessuten var det denne gang ikke lov til å drive utstrakte plakatkampanjer. Dette hadde tidligere skapt mye uro. Fordi plassen til plakater er begrenset, drev partiene og ødela hverandres plakater. Dette medførte mye spontan vold dem imellom.

Polarisert parlament

Sjekkpost: Militære sjekkposter er fortsatt nokså vanlige i deler av landet.

Valget medførte et stort nederlag for tidligere statsminister Ranil Wickramasinghe og hans parti UNP. Mange hadde trodd at dette partiet ville få gjentatt sitt tillitsvotum slik at de kunne fortsette fredsprosessen som de hadde hatt ansvaret for. Valget ble imidlertid i mindre grad et valg for eller imot denne prosessen. Det hadde sammenheng med at også president Kumaratungas allianse gikk til valg på at de ville fortsette fredsprosessen. I de fleste av de singalesiske områdene gikk UNP sterkt tilbake. Mange mener dette mest skyldes velgernes misnøye med at de ikke hadde fått bedret sin økonomiske situasjon som lovet etter våpenhvilen, selv om landets økonomi ble klart bedre de siste to årene. Denne skuffelsen ispedd en redsel for at den gamle regjeringen skulle gi tamilene for store innrømmelser, er nok de viktigste årsakene til valgresultatet. Det var derfor ikke overraskende at det marxistinspirerte partiet JVP i allianse med presidenten kom så styrket ut av valget. JVP har i flere år bygd opp et sterkt partiapparat og har bred støtte blant fattige, som ser dem som et alternativ til korrupte politikere. Mer overraskende var oppblomstringen av et nytt nasjonalistisk, buddhistisk munkeparti som uten tidligere organisering oppstod før valget og fikk ni plasser i parlamentet. De framstår i dag som den mest markante motstanderen av videre norsk medvirkning i fredsprosessen og er imot enhver løsning som medfører å gi territorial kontroll til andre enn regjeringen.

Politisk støtte til LTTE
Det var første gang siden konflikten startet at valget var organisert slik at velgere i LTTE-kontrollerte områder også kunne stemme. Tamil National Alliance, som blir støttet av LTTE, fikk et overveldende flertall i de tamilske områdene med hele 22 representanter. I LTTE-kontrollerte Vanni fikk de 65 % av stemmene. LTTE kan derfor på bakgrunn av valgresultatet hevde at de representerer det tamilske folket, selv om dette selvfølgelig er omstridt.

Uklart politisk mandat
Sammensetningen av det nye parlamentet har skapt en uklar politisk situasjon. Presidenten har ikke noe entydig flertall, og hun tapte allerede første avstemning ved konstituering av den nye nasjonalforsamlingen, da opposisjonens kandidat ble valgt til leder av parlamentet (speaker). Med denne bakgrunn hevder også LTTE at det ikke vil være riktig av dem å forhandle om en permanent løsning, men at en fortsatt bør diskutere en midlertidig løsning. De har allerede laget et forslag kalt ISGA (Interim Self Governing Authority for North and East), som i fjor ble overlevert daværende statsminister. De hevder at dette bør være grunnlaget for nye forhandlinger, noe som selvfølgelig i seg selv er vanskelig nok å akseptere på regjeringshold.

Blir det forhandlinger?
Forhandlingsviljen er til stede på begge sider. Begge parter sier også at de ikke ønsker å bryte våpenhvileavtalen. De norske fredsmeglerne er nå opptatt av å avtale et tidspunkt for nye forhandlinger. Mye tyder på at det ennå kan ta tid før partene blir enige om dette. Særlig på regjeringshold vil det være nødvendig å bruke tid på å gjenetablere fredssekretariatet og faglig forberede seg på forhandlinger.

Lurer Karuna i jungelen?
Også tamilbevegelsen har sitt å stri med. Tidlig på året oppstod en splittelse mellom tigrenes hær i øst og ledelsen av bevegelsen i nord. Lederen i øst, Karuna, brøt med den i nord og sa at han ikke lenger aksepterte å bli ledet av Prabhakaran. Under hele valgkampen var det stillstand i denne konflikten, men langfredag, en uke etter valget, slo ledelsen for LTTE til mot Karunas soldater. Disse innså raskt sitt nederlag og kapitulerte delvis. Karuna og hans nærmeste har forsvunnet inn i jungelen. Mange rykter verserer nå. Men LTTE har ikke full kontroll over områdene i øst, og deler av Karunas tropper ser fortsatt ut for å være i stand til å hevne seg på sine tidligere venner i LTTE.

Problemet er ekstra delikat fordi LTTE hevder at det foregår et samarbeid mellom Karunas fraksjon og deler av hæren. Dette avkreftes selvfølgelig på det sterkeste fra hæren selv. Karunas fall medførte også at om lag 2000 barnesoldater vendte hjem til sine familier. UNICEF er sammen med andre internasjonale organisasjoner sterkt engasjert i et arbeid med å registrere barnesoldatene og bidra til at alle barn i nord og øst som er rammet av konflikten kan få bedre skolegang som et alternativ til soldatlivet.

Veien til fred?
De norske fredsmeglerne påpekte da våpenhvileavtalen ble undertegnet i februar i 2002 at en måtte forvente en langvarig fredsprosess. Det har de fått rett i. Det er også riktig å være tilfreds med at våpenhvilen ennå varer og at tusenvis av liv dermed spares. Samtidig har alle grunn til å være utålmodige, fordi så lenge det ikke finnes en mer varig løsning, vil det ikke være mulig å få fart på gjenoppbyggingsarbeidet i nord og øst.