FORUT logo
Om FORUTPolicyKontaktPresseNyheter som RSS
Hjem Stilling ledig Nyheter Prosjektland Temaer Kampanjer FORUTs barneaksjon Indrani Bakgrunnsstoff Bilder Fortellinger Spill, oppgaver, oppskrifter Fra barnehager og skoler Skoleløpet Kampanjenyheter Støtt FORUT FORUT-partner FORUT prosjektpartner FORUT-nytt/Publikasjoner English Nettbutikk Lenker

Share this:

På oppdrag fra Stortinget!

Leder av Terje Heggernes
Styrking av det sivile samfunn, fattigdomsreduksjon, demokratisering og respekt for menneskerettigheter er sentrale målsettinger for norsk bistand. Målsettingene som er vedtatt av Stortinget stiller krav til frivillige organisasjoner som mottar betydelige midler fra den norske statskassen. I 2003 ble det utbetalt 960 millioner kroner fordelt på 167 norske organisasjoner. Det ble inngått tre- til femårige samarbeidsavtaler med 28 av de største organisasjonene i Norge – deriblant FORUT. Stortinget ønsker å få bekreftet om norsk bistand gjennom denne kanalen gir de ønskede resultater.

Dette er bakgrunnen for at FORUT og Redd Barna ble valgt ut for en studie om de bredere samfunnsmessige virkningene av norsk bistand. NIBR (Norsk institutt for by og regionforskning) har sett nærmere på to av FORUTs prosjekter i Sri Lanka, mens CMI, (Christian Michelsens Institutt) har studert Redd Barna i Etiopia.

De to første rapportene foreligger i disse dager og sluttrapporten vil bli lagt fram på en større konferanse på nyåret. Studien er så langt meget leseverdig. Framfor alt avdekker den mange dilemmaer, avveininger og problemstillinger som er både interessante og utfordrende. Ikke bare for FORUT, men også for andre bistandsorganisasjoner og norske myndigheter. Advocacy (talsmannsrollen) eller tjenesteyting, ovenfra og ned eller nedenfra og opp, og mikroplan eller makroplan er tre av studiens mange interessante problemstillinger.

FORUT har i de seinere årene sett en klar dreining i norsk bistandspolitikk med økt fokus på det sivile samfunn og vektlegging av å styrke frivillige organisasjoner i deres rettighetsbaserte arbeid overfor myndigheter. Listen er lang over prioriterte saker. Brudd på menneskerettigheter, barn i utsatte situasjoner, kvinner/likestilling, HIV/AIDS, demokrati, korrupsjon, miljø, rusproblematikk og vold er noen eksempler på områder som ofte omtales og som utvilsomt krever fokus.

Vi er ikke uten videre enige i at denne dreining av fokus skal føre til mindre vektlegging av det mer tradisjonelle grasrotarbeidet som i større grad fokuserer direkte på fattiges udekkede materielle og sosiale behov som hus, skole, helse, arbeid for å nevne de mest sentrale innsatsområdene – ofte kalt tjenesteyting. I FORUTs prosjekter har hovedfokus alltid vært å bidra til folks kamp for å komme ut av fattigdommen. I FORUTs fattigdomsstrategi finnes imidlertid alltid et element av mobilisering og organisering av folk på grasrota. I FORUTs siste årsmelding rapporteres det om mer enn femten hundrede spare- og lånegrupper på landsbygda i Sri Lanka. Her har vi bidratt til å etablere et stort potensial for forandring og utvikling – ofte uten de store pengemessige gavene fra FORUT.

Studien fra NIBR bekreftet at vi i stor grad lykkes i forhold til våre målsettinger på dette området. I tillegg til å få bekreftet av vi bidrar til fattigdomsreduksjon, pekes det blant annet på at det i «FORUTs landsbyer» registreres økt samhold og mer samarbeid blant landsbybefolkningen, og forbedring av offentlig tjenesteyting! FORUT gis også kreditt for sine resultater innenfor utdanning og helse. Basisen for alt FORUT kan håpe på å oppnå ligger i de mer enn femten hundrede spare- og lånegruppene og sammenslutninger av disse i større landsbyorganisasjoner.

På den andre siden finner studien også at FORUTs tilnærming ikke innfrir i forhold til den del av de overordnede norske målsettingene for bistanden som handler om styrking av det sivile samfunn i forhold til den politiske påvirkerrollen. Dette har til ganske nylig heller ikke vært sterkt vektlagt av FORUT, og det er vel også grunn til å stille spørsmål ved realismen i at lokale grasrotgrupper på kort sikt skal få ringvirkninger på et høyere politisk nivå. Her peker studien på den åpenbare konflikten som ligger mellom mottakernes forventninger om effektive tiltak for å skape endrede livsbetingelser, og en bistandsaktørs tanke om et styrket sivilt samfunn som på noe sikt skal kunne bidra til noe av det samme.

Det er imidlertid viktig å slå fast at det ikke går noe skarpt skille mellom direkte støtte til fattigdomsbekjempelse på den ene side og arbeidet med å gi marginaliserte grupper en stemme i samfunnsdebatten på denne annen. Her føler vi at vi er på vei. Med større kapasitetsbygging av grasrotgruppene og landsbyorganisasjonene vil de kunne ha et potensial når det gjelder å gjøre seg sterkere gjeldende, i første rekke lokalt, men kanskje på sikt også med ringvirkninger på høyere nivåer i samfunnet. Men mest av alt vil de kunne bli effektive aktører i det sivile samfunnet i kampen mot fattigdom.

I dagens Sri Lanka vil FORUT fortsatt være grasrotorientert. NIBR-studien har imidlertid bidratt til et bredere fokus på grasrotarbeidet. Å komme ut av fattigdommen handler om mer enn en kortsiktig kamp for å overleve. Det handler også om å være sikret grunnleggende menneskerettigheter og ikke minst å få endret maktstrukturer og fordelingsmekanismer i samfunnet. Derfor er det viktig å både mobilisere og bevisstgjøre grasrota parallelt med å gi dem støtte til å få en bedre hverdag.

FORUT imøteser den offisielle presentasjonen av denne studien etterfulgt av en debatt som kan bidra til å klargjøre veien videre – og ulike aktørers roller – i den viktige kampen mot fattigdom og undertrykkelse.

Innsamlingskontrollen

FORUT, Solidaritetsaksjon for utvikling
Boks 300, 2803 Gjøvik, Tlf: 611 87400, Fax: 611 87401, E-post: forut@forut.no
FORUTs kontonr: 7220.05.36348

Dette nettstedet er muliggjort med støtte fra NORAD