Home > Kampanjer > Skoleløpet > Namibia - store forskjeller

Namibia - store forskjeller

Namibia er av FN rangert som det landet i verden med størst forskjeller mellom fattig og rik. Etter mange år med okkupasjon og krig ble Namibia fritt i 1990, men har fortsatt behov for hjelp til å bygge opp et samfunn som gir like rettigheter til alle. Namibiaforeningen jobber for at Namibias myndigheter skal klare å oppfylle kravet om en god grunnskole til alle.

21.04.2009

Kirsten Bjerkestrand

Namibia har en lang historie som preges av undertrykking og okkupasjon av både tysk og sørafrikansk styre og

- Jeg vil bli lærer når jeg blir stor

Ileni Gaseb. Foto: Kari Småge

Ileni Gaseb er 13 år og går i sjette klasse på skolen Elifas Goseb i Usakos i Namibia. Han bor sammen med foreldrene sine og tre søsken. Han er heldig som bor hjemme hos foreldrene sine, for av de 550 elevene ved Elifas Goseb så er halvparten foreldreløse. Mange av barna er veldig fattige så elevene får et måltid mat på skolen for å ha krefter til å delta i undervisning og på aktiviteter. Elifas Goseb er en av skolene som tilbyr tradisjonsfag, og Ileni er blant elevene som tar dette faget hver mandag og onsdag ettermiddag. Nå har han hatt undervisning i tradisjonsfag i to år, og det var det jeg ønsket å snakke med han om.

- Hva lærer du i tradisjonsfag?

- Jeg lærer mye forskjellig i tradisjonsfag, som for eksempel å tegne bilder eller å lage ting av ståltråd. Jeg liker tradisjonsfag veldig godt og passer på så jeg får med meg alle timene. Jeg tegner mye på fritiden også, men det beste jeg vet er å lage biler av ståltråd sammen med vennene mine.

Jeg liker å gå på skolen, og yndlingsfagene mine er engelsk og kwe kwe, som er det lokale språket vårt. Når jeg blir stor, vil jeg bli lærer så jeg kan hjelpe andre barn til å lære nye ting. Etter at jeg er ferdig utdannet skal jeg flytte tilbake til Usakos og jobbe på skolen her, avslutter han med et smil.

dette setter sitt preg på landet og menneskene der. Namibia er et mangfoldig land med 13 ulike etniske grupper og enda flere språk To urfolksgrupper, himba og san, har spesielt behov for tilrettelegging og oppfølging for å få samme tilbud som resten av innbyggerne.

Namibia ligger i det sørlige Afrika og har en lang kyststripe mot Atlanterhavet. Landet er 2,5 gang større enn Norge, men har bare 2,1 millioner innbyggere, noe som gjør det spredt befolket. Namibia består av 50 % ørken og 40 % halvørken og det sier seg selv at det er veldig tørt. Det kan gå mange måneder uten en regndråpe, men i regntiden, fra november til februar, kan det komme så mye regn at det blir flom. I mars 2009 var det flom nord i Namibia hvor så mange som 54 000 personer måtte flytte fra husene sine og over 100 personer døde. Mange skoler måtte stenge i denne perioden, og andre steder måtte elevene holde seg hjemme fordi de ikke kom fram til skolen på grunn av alt vannet.

Fra folkeaksjon til bistandsorganisasjon

Namibiaforeningen startet som en solidaritetsaksjon i Elverum i 1980 der 7000 mennesker stod bak et krav om Namibias frihet og varer for over 2 millioner ble sendt til flyktninger i Angola. Fram til frigjøringen var det et stort folkelig engasjement som blant annet førte til at det ble startet et trykkeri i Zambia, opprettet skoler og barnehager, arrangert konferanser og drevet kulturarbeid. Etter frigjøringen i 1990 ble Namibiaforeningen en bistandsorganisasjon som hovedsakelig har konsentrert seg om skoleutvikling og undervisning. Utdanning er en av de viktigste faktorene for utvikling, noe som er en av hovedgrunnene til at Namibiaforeningen jobber innenfor dette området. Målet er at alle skal ha et skoletilbud de har nytte av. Med penger fra blant annet Skoleløpet jobber vi aktivt for at barn og unge skal få gå på skolen og muligheten til å bedre liv.

Namibiaforeningen driver flere bistandsprosjekter i Namibia. Et av dem er urfolksprogrammet som jobber opp mot gruppene himba og san, et annet er Tradisjonsfag i skolen.

Bevare gammel kunnskap

Tradisjonsfag i skolen er som de fleste av våre prosjekter rettet not utdanning som en viktig faktor i utvikling. Tradisjonsfag favner bredt og tar for seg kjolesøm, brodering, lærarbeid, kunnskap om planter til medisin og mat og jordbruksteknikker. Dette er kunnskap som har vært brukt i Namibia i mange år og som nå står i fare for å bli glemt. Som et ledd i å bevare kunnskap om de nevnte teknikker får elever ved utvalgte skoler undervisning i tradisjonsfag to ettermiddager i uka, etter ordinær skoletid. Lærerne er foreldre og besteforeldre som har god kjenneskap til teknikkene og som ønsker å bidra til at neste generasjon fører tradisjonene videre. Vi arrangerer seminarer slik at foreldrelærerne får jobbe sammen med andre foreldrelærere. På seminarene kan de utveksle erfaring, friske opp gammel kunnskap, føle et fellesskap og motiveres for rollen som lærer. På noen av disse seminarene deltar også elevene. Namibiaforeningen sørger for innkjøp av nødvendig materiell slik at de alltid har tilgang til det de trenger til undervisningen. Vår prosjektkoordinator i dette prosjektet heter Kari Småge, og hun jobber nå spesielt med å samle kunnskap og informasjon om medisinplanter som senere skal skrives ned i en bok. Dette er et ledd i arbeidet med å dokumentere gammel kunnskap, og det er meningen at elevene skal få og bruke boken i den videre undervisningen i tradisjonsfag.

Kurvfletting. Foto: Marianne von der Lippe

En annen viktig del av Tradisjonsfag i skolen er at elevene etter endt skolegang har et grunnlag for å skape sin egen arbeidsplass. Arbeidsledigheten i Namibia ligger på 33,8 prosent, og arbeidet med å få unge ut i jobb bør starte allerede i grunnskolen. I 2009 har Namibiaforeningen fått bevilget midler fra Norad til et forprosjekt for å se på muligheten for å koble tradisjonsfag i skolen og pedagogisk entreprenørskap til næringslivsorganisasjoner for ytterligere å øke kompetansen og legge til rette for at Namibias unge kan starte egen bedrift og generere inntekt til seg selv og familien. Det er et håp om at faget og kunnskapen skal bidra til at de unge lettere motstår urbaniseringspresset og ser mulighetene for å utvikle lokalt næringsliv. Namibia sliter som mange andre utviklingsland med høy urbaniseringsrate og fattigdom i slumområdene. Vi ser på tradisjonsfag i skolen som et viktig bidrag i arbeidet med å redusere fattigdom.

Sømundervisning. Foto: Marianne von der Lippe

En annen virkning av prosjektet er at generasjonsgapet minsker ved at barn, foreldre og besteforeldre jobber tett sammen og ser at de har noe å lære av hverandre. Dette er viktig for at barna skal føle stolthet for den kulturen de kommer fra og de tradisjonene som har formet dem. Tradisjonsfag i skolen bygger på lokale ressurser ved at det fokuseres på teknikker og håndverk som kommer fra regionen. I alle våre prosjekter samarbeider vi med lokale myndigheter og lokalsamfunn slik at prosjektet er best mulig tilpasset lokale forhold og at det skapes et eierforhold. En styringsgruppe møtes tre ganger i året og består av representanter for foreldrene, de lokale skolemyndighetene og Namibiaforeningen.

E-mail this

Print this

Neste artikkel:

Forrige artikkel:

Namibia - store forskjeller

- Jeg vil bli lærer når jeg blir stor

Kampanjenyheter fra FORUT