Krisetelefon redder barn i nød
Utallige barn i India jobber som hushjelp i private hjem. APSA driver en krisetelefon for barn, et krisesenter for barn, et barnehjem og skole. I fjor høst fikk APSA nok en telefon.
Oppringningen 30. oktober 2003 var fra en person som fortalte at naboen hans jevnlig mishandlet ei lita jente. APSA kontaktet politiet og APSAs kriseteam og politiet gikk sammen inn i huset hvor mishandlingen hadde skjedd og reddet den 9-årige jenta Afsar.
I en rådgivningssamtale kunne Afsar fortelle at hun hadde vært nedtynget av arbeid og ble jevnlig slått dersom hun gjorde små feil. Hun måtte sove på det harde kjøkkengulvet og måtte stå opp tidlig hver morgen for å arbeide. Hun fikk nesten ikke mat og hadde ingen idé om hun fikk betalt noe i lønn. Hun hadde jobbet der i to måneder.
Senere fikk APSA greie på at hennes arbeidsgiver var en velrenommert lege i Bangalore. APSAs kriseteam kontaktet komitéen for barns velferd under justisdepartementet, og Afsars arbeidsgivere måtte betale henne en kompensasjon på 5000 rupier (770 kroner). Deretter ble hun sendt hjem til sine foreldre i Chamarajanagar 200 kilometer unna.
Afsar er et av 65 barn som ble reddet av APSAs kriseteam i 2003.
Egne erfaringer viktige for APSAs folk
Mange av dem som arbeider for APSA har selv følt på kroppen hvordan det var å vokse opp som barnearbeider eller gatebarn. De er «løvetannbarn» som på tross av et umulig utgangspunkt har ikke bare overlevd, men skaffet seg utdannelse og en jobb.
En av dem, en ung kvinne, mistet moren ved fødselen og vokste opp hos bestemoren etter at faren fort forsvant ut av bildet. Under oppveksten arbeidet hun som hushjelp og trykkeriassistent, men klarte på forunderlig vis å få med seg skolegang ved siden av. Før hun var ferdig med grunnskolen døde også bestemoren, men noen fjernere slektninger sørget for at hun kom til APSA.
Etter fullført yrkesutdanning har hun bestemt seg for å vie sitt liv til å hjelpe andre barn. Drømmen er å bidra til å avskaffe alt barnearbeid.
I en rådgivningssamtale kunne Afsar fortelle at hun hadde vært nedtynget av arbeid og ble jevnlig slått dersom hun gjorde små feil. Hun måtte sove på det harde kjøkkengulvet og måtte stå opp tidlig hver morgen for å arbeide. Hun fikk nesten ikke mat og hadde ingen idé om hun fikk betalt noe i lønn. Hun hadde jobbet der i to måneder.
Senere fikk APSA greie på at hennes arbeidsgiver var en velrenommert lege i Bangalore. APSAs kriseteam kontaktet komitéen for barns velferd under justisdepartementet, og Afsars arbeidsgivere måtte betale henne en kompensasjon på 5000 rupier (770 kroner). Deretter ble hun sendt hjem til sine foreldre i Chamarajanagar 200 kilometer unna.
Afsar er et av 65 barn som ble reddet av APSAs kriseteam i 2003.
Egne erfaringer viktige for APSAs folk
Mange av dem som arbeider for APSA har selv følt på kroppen hvordan det var å vokse opp som barnearbeider eller gatebarn. De er «løvetannbarn» som på tross av et umulig utgangspunkt har ikke bare overlevd, men skaffet seg utdannelse og en jobb.
En av dem, en ung kvinne, mistet moren ved fødselen og vokste opp hos bestemoren etter at faren fort forsvant ut av bildet. Under oppveksten arbeidet hun som hushjelp og trykkeriassistent, men klarte på forunderlig vis å få med seg skolegang ved siden av. Før hun var ferdig med grunnskolen døde også bestemoren, men noen fjernere slektninger sørget for at hun kom til APSA.
Etter fullført yrkesutdanning har hun bestemt seg for å vie sitt liv til å hjelpe andre barn. Drømmen er å bidra til å avskaffe alt barnearbeid.
