www.add-resources.org

Home > Nyheter >  Hyllest til rosemarsj
En hilsen fra Nepal

Hyllest til rosemarsj

Tusenvis av nordmenn og venner på besøk i Norge samlet seg til en historisk “rosemarsj” i hovedgatene i Oslo mandag 25. juli 2011 til minne om ofrene for bombeangrepet i Oslo og skytemassakren i leiren på Utøya.
03.08.2011
Gauri Pradhan, Nepal

Dette har vist nordmenns engasjement for fred, toleranse og rettferdighet til tross for all sorgen de har i sine hjerter. Norge er i dyp sorg nå, men de sender et klart budskap til verden om at et slikt usselt angrep ikke kan distrahere dem fra oppslutningen om demokrati, sosial rettferdighet og menneskerettigheter. Derfor står alle progressive, demokratiske og fredselskende mennesker over hele verden i dag ved deres side, og viser sin solidaritet med det norske folk når de marsjerer for fred, harmoni og enhet i samfunnet. Dette bekrefter at verden nok en gang, med meget høy røst, sier nei til vold og ja til fred.  “Rosemarsjen” har ikke bare gjort det norske samfunnet stolt, men også respektert av alle fredselskende mennesker i verden.

Hva skjedde 22. juli?
Ingen i Norge eller resten av verden ville ha trodd at et slikt avskyelig angrep kunne skje i det fredelige norske samfunnet, utført av et av dets egne medlemmer, Anders Behring Breivik (32), som nådeløst massakrerte sine egne brødre og søstre på sommerleir. Hendelsene den 22. juli i år, som krevde livet til 77 nordmenn, en nådeløs vold mot uskyldige mennesker, er ikke bare opprørende og onde, men også beklagelig i enhver forstand. Nordmenn har aldri tidligere opplevd en så sjokkerende hendelse, ikke siden andre verdenskrig. Dette er et angrep mot menneskenes humanitet og samvittighet.

Anders Behring Breivik, den selverklærte kristne frelser, har beskrevet bombingen av en av Oslos offentlige bygninger og skytingen på en ungdomsleir i regi av AUF som "grusomme", men "nødvendige" i hans korstog mot liberal innvandringspolitikk og spredningen av islam. Som hans advokat sa: "Han mener at han er i krig" og "han ønsker å skape en anti-muslimsk revolusjon" i Europa og resten av verden. Til tross for så mye lærdom opp igjennom historien, foregår dessverre slike fryktelige forbrytelser i ulike deler av verden. Anders Breivik er bare ett eksempel på en kaldblodig morder som ikke føler skyld for sine umenneskelige og brutale krenkelser.

Mot forandring
Befolkningsmessig er Norge et av de mindre landene i Norden. Som alle velstående land i dag, har Norge også foretatt en lang og ikke lett reise gjennom historien. I motsetning til andre vestlige land, har ikke Norge selv vært noen kolonimakt. Norge har vært betraktet som en av de mest progressive, oversiktlige og ikke-korrupte samfunnene i verden. Det norske demokratiet særpreges av menneskerettigheter og respekt for et åpent samfunn. På en pressekonferanse sist onsdag hevdet statsminister Jens Stoltenberg at de to terrorangrepene som har rystet landet ikke vil skremme Norge, og at nordmenn vil slå tilbake med "mer demokrati".
Reaksjonære og konformister i mesteparten av den vestlige verden er kanskje ikke enige med Norges progressive ståsted. Deres syn er at svikt i kapitalismen og den økonomiske krisen i samfunnet i dag hovedsakelig er forårsaket av økende innvandring, et flerkulturelt samfunn og billig, importert arbeidskraft. De tror at Breivik er et produkt av dagens samfunn og at terrorhandlingen ikke ville ha funnet sted hvis Europa ikke var blitt flerkulturelt. Hvordan kan de snakke mot sin egen historie, opplysningstiden og menneskerettighetsrevolusjonen? Hvordan kan de så lett glemme at deres velstand i dag også skyldes den uhyrlige utbyttingen av mennesker og naturressurser i andre land under kolonitiden? Verden er aldri statisk, men alltid i endring. Reaksjonære i ethvert samfunn må forstå at ingen kan gå imot naturens lover. Derfor må de innse at verden tilhører alle og at vår eksistens bare er mulig gjennom gjensidig respekt og en anerkjennelse av at alle bidrar.

Ekstremisme finnes overalt
Intet samfunn er helt fri for utfordringer og risiko. For å løse sine problemer, kan man ha ulike politiske tanker og tilnærminger. Men i ethvert samfunn rundt om i verden er det folk og grupper som ønsker å løse motsetninger med ekstremistiske tanker og handlinger. Selvfølgelig har de full rett til å tenke slik og kritisere andre ideer, men på en ikke-voldelig og fredelig måte. Det synes åpenbart at slike elementer med vold førsøker å påtvinge andre sine ideer og tro. Hvis folk ikke lytter til dem, uansett om de tilhører ytterst høyre eller ytterste venstre, angriper de uskyldige ofre med sine grusomheter. Massakren i Norge er bare ett eksempel blant mange i ulike deler av verden.
Uansett hvor oppriktig en sak fremstår er enhver form for vold, som kaldblodig drap, bortføringer, tvungen forsvinning, voldtekt og seksuelle overgrep, bruk av barn i voldsutøvelse og bombeangrep på sivile områder, brudd på menneskerettighetene og forbrytelser mot menneskeheten. Det er her snakk om feige terrorhandlinger mot uskyldige mennesker, og det er ikke akseptabelt i et sivilisert samfunn. Uansett hva som skjer i dag på vegne av "muslimsk Jihad", "kristen krig" eller "hinduistisk hellig krig", eller handlinger basert på liknende tenkning, er dette umenneskelig og mot naturens lover. Anders Breivik er kun én budbringer av en reaksjonær idealisme. Som han sier i sitt 1500 siders hatmanifest, er han imot et flerkulturelt samfunn, feminisme og alle former for liberalisme. I virkeligheten kan det være mange mennesker som priser hans gjerninger i dypet av sitt hjerte. En så avskyelig handling som den som har funnet sted i Norge kan skape en atmosfære av terror på kort sikt, men den kan ikke overvinne folks hjerter og sinn for alltid.

Det vi må gjøre
Verden i dag forvandles gradvis til en global landsby. Alle mennesker på denne planeten gis lik rett til liv, frihet og sikkerhet for å gjøre verden til et bedre og tryggere sted å leve. Artikkel 1 i Menneskerettighetserklæringen sier at " Alle mennesker er født frie og med samme menneskeverd og menneskerettigheter. De er utstyrt med fornuft og samvittighet og bør handle mot hverandre i brorskapets ånd”. Verden er et felles hjem for folk av alle kulturer, språk, etnisitet, kjønn og geografiske regioner.
Denne verden er ikke ensidig fiksert. Derfor trenger vi å tro på pluralisme overalt og feire forskjeller i vårt daglige liv. Verden har blitt vakrere på grunn av forskjeller og fargerikdom. Vi må lære å leve sammen ved å respektere hverandres kultur, språk og religion. Mange av oss er i dag sjokkert over voldshandlingene i Norge.  Men de som tror på en ekte, progressiv forandring i verden må ikke miste tålmodigheten, men må bli inspirert til å bygge et humanistisk samfunn, fritt for alle former for utbytting, diskriminering og kulturelt hat. I sin kristne krig mot muslimer rammet Anders Breivik uskyldige, men det norske folk forkastet terrorhandlingen og kalte det en fryktelig forbrytelse mot menneskeheten. Som solidaritetshilsen hyller de gråtende sine tapte med et hav av blomster og går i rosemarsj i stille protest i Oslo. Humanisme kan aldri dø, og vi kan leve et moralsk fullverdig liv tuftet på fornuft og menneskelighet.
Gauri Pradhan er medlem av Nepals menneskerettighetskommisjon.

 

dot

Neste artikkel:

Forrige artikkel: