www.add-resources.org

Home > Nyheter >  Utvikling, global helse og ikke-smittsomme sykdommer

Utvikling, global helse og ikke-smittsomme sykdommer

- Vi vil slite med de ikke-smittsomme sykdommene i mange tiår fremover, selv om innsatsen styrkes nå, sa konstituert helsedirektør Bjørn Guldvog i sitt innlegg på FORUTs konferanse den 28. april om global helse.
09.05.2011
Ellen Bjølseth

I sin introduksjon til seminaret uttalte FORUTs styreleder, Paul Henrik Kielland: - Bekjempelsen av ikke-smittsomme sykdommer er langt mer komplekst enn bekjempelsen av epidemier. Ikke minst er det mange som har sterke økonomiske interesser knyttet til årsakene til problemene.

Forebygging nødvendig

Forebygging av livsstilssykdommene vil medføre nye utfordringer for Verdens helseorganisasjon og mange nasjonale helsepolitikere. Flere av risikofaktorene for slike sykdommer er knyttet til sterke økonomiske interesser, så som den multinasjonale tobakks-, alkohol- og matvareindustrien. Ofte fattes vedtak på arenaer langt bortenfor helseområdet, for eksempel gjennom handelsavtaler og i markedsføringsbransjen.
 
Dette var utgangspunktet for et seminar om utvikling, global helse og ikke-smittsomme sykdommer som FORUT arrangerte den 28. april. Seminaret samlet 70 deltakere fra en rekke offentlige og private organisasjoner, og innlederne hadde mange problemstillinger å varte opp med.
 

Økt levealder på kloden

Helsedirektør Guldvog tok utgangspunkt i at forebyggende helsearbeid har gitt gode resultater. Middellevealderen på kloden har økt med et snitt på to år for hvert tiår i det siste – og er nå på 66 år. Men nå kommer de ikke-smittsomme sykdommene for fullt, som gjør dem til en stor byrde for alle land, både fattige og rike. – Mange spiser mer enn før, samtidig som mange er mindre fysisk aktive enn tidligere. I vår del av verden sitter 16-åringer gjennomsnittlig lengre stille foran ulike slag skjermer pr. uke (40 timer) enn en normal arbeidsuke. Vi ser også at den såkalte junk-food blir solgt billig og konkurrerer ut tradisjonell mat, også i utviklingsland.
 
Generalsekretær Mariann Skar i Eurocare rapporterte om den europeiske debatten om livsstilssykdommene fra sitt utsiktssted i Brussel. Faglig og administrativt leder Rolf M. Angeltvedt snakket om erfaringer fra sitt arbeid i Helseutvalget og drøftet hvordan erfaringer fra arbeidet med forebygging av HIV/AIDS kan brukes i arbeidet med de ikke-smittsomme sykdommene.
 

Fire risikofaktorer

Både helsedirektør Guldvog og FORUTs Dag Endal tok for seg de fire viktigste risikofaktorene når det gjelder ikke-smittsomme sykdommer: Fysisk inaktivitet, alkohol, tobakk samt feil- og underernæring. Det finnes ingen vaksine mot sykdom som følger i kjølvannet av disse risikofaktorene. Mottiltakene går først og fremst på forebygging, det vil si å la være å utsette seg for slik risiko.
 
Dag Endal viste til at forbruksnivået i vestlige land overstiger mange ganger det som forekommer i utviklingsland. - Det er ikke rart at også land i framvekst ønsker seg mange av de “godene” som vi har. “Skal ikke vi få lov når Vesten har fått…?” Både inaktivitet, alkohol, tobakk tilhører for mange forestillingen om det gode liv: nytelsesmidler, kjøtt, mindre slit, mer underholdning osv.
 
Endal påpekte at språk er makt, og at måten vi tenker på når det gjelder disse sykdomsframbringende faktorene, også påvirkes av hva vi kaller dem. - Alternative begreper til “ikke-smittsomme sykdommer” er “livsstilssykdommer”, “velstandssykdommer” og “utviklingssykdommer”. Alle begrepene har sine svake og sterke sider. “Livsstilssykdommer” får et skjær av frivillighet over seg, som om du skulle ha valgt sykdommene selv, og reaksjonene kan lett bli moralistiske og individorientert. “Velstandssykdommer” indikerer at man har fått for mye av det gode, at man er ute etter det maksimale, ikke det optimale.
 
“Utviklingssykdommer” er noe et samfunn pådrar seg som følge av økonomisk utvikling og økt kjøpekraft. - Det betyr at jo mer en lykkes med utviklingspolitikken i Sør, jo flere ikke-smittsomme sykdommer kan man forvente. Dette er et dilemma. Det kan løses ved at utviklingspolitikken ikke bare har som mål å skape økt kjøpekraft, men også blir brukt til å styre hvor kjøpekraften skal bli brukt, for eksempel gjennom avgifter og prisstyring, sa Dag Endal
 

Markedsskapte epidemier

All erfaring tilsier at når samfunn utvikles, øker også forbruket av alkohol, tobakk og usunn mat. Når det gjelder alkoholbruk, er det et fenomen som først og fremst forekommer blant menn i utviklingsland. Skulle kvinner begynne å drikke like mye som menn, ville sykdomsbildet forverres betraktelig. Dette gjelder spesielt for utviklingsland. Ni av ti kvinner i India drikker ikke alkohol – i dag. Her er det et stort potensielt marked, økonomisk sett.
 
Dag Endal viste til at alkoholindustrien snakker om “emerging markets” i land i sør, det vil si markeder i framvekst med store muligheter for økt salg. Økt kjøpekraft leder lett til det man kan kalle markedsskapte epidemier slik som tobakk, bilkjøring, alkohol, usunn mat, våpen, narkotika, miljøgifter og kjemikalier. - Kappløpet om Afrika er i dag kappløpet om framtidens forbrukere. I motsetning til kolonitidens kappløp der befolkningen ble slavebundet, vil ikke forbrukerne oppfatte seg som slavebundet. Sammenhengen mellom forbruksnivå og skadenivå er helt klar, så en behøver ikke å være spåmann for å se at det vil skape mer sykdom.
 
Endal avsluttet sitt innlegg med følgende utfordringer: - Kanskje skulle vi heller betrakte de ikke-smittsomme sykdommene som ekstremt smittsomme? Ikke noe er så smittsomt som en livsstil du trives med. I arbeidet mot denne typen sykdommer må politikere få en større plass og leger en mindre rolle. Det blir viktigere med politikk enn medisiner. Vi må fokusere på økonomiske og politiske strukturer mer enn på pasienter og diagnoser.
 
Lederen for Verdens helseorganisasjon, Margaret Chan, kaller fremveksten av ikke-smittsomme sykdommer for en truende katastrofe. Les mer her (på engelsk).
 

 

dot

Neste artikkel:

Forrige artikkel: