www.add-resources.org

Home > Kampanjer > Skoleløpet >  Sierra Leone - frodig og fattig

Sierra Leone - frodig og fattig

I januar 2002 var det endelig slutt på en 11 år lang og brutal borgerkrig i Sierra Leone, og store deler av landet må bygges opp igjen på nytt. Sierra Leone har om lag fem millioner innbyggere samlet på et område som er en fjerdedel av Norges areal.
30.01.2009
Ingvar Midthun

Sammen med mange utenlandske organisasjoner er myndighetene og folket i gang med bygging av hus, veier, skoler, helsestasjoner og alt annet som må plass i et fredlig land med enorme utviklingsbehov. FORUT har arbeidet i Sierra Leone siden 1991, og med penger fra blant annet Skoleløpet fortsetter innsatsen for at flere barn og unge skal få et bedre liv i et av verdens fattigste land.

Landsbyen Mabongisseh
Landsbyen Mabongisseh
I perioden 2004 – 2008 har FORUT arbeidet med en rekke utviklingsprosjekter i Sierra Leone innenfor landbruk, skolebygging/utdanning, helsearbeid, rusproblematikk, låneordninger og freds- og forsoningsarbeid. Sierra Leone er et av de minste landene i Vest-Afrika, men med store naturressurser, som for eksempel gull og diamanter. Det var kampen om disse ressursene som var mye av grunnen til at det ble borgerkrig. Mens noen få utnyttet disse ressursene til sin egen fordel, har folk flest ikke merket noe til denne rikdommen. Sierra Leone er et grønt og frodig land med store rismarker og farmer med produksjon av blant annet ananas, banantrær og kaffe. Elvene og kystlinjen danner et godt grunnlag for godt fiske.  Du kan lese mer om Sierra Leone og FORUTs innsats her.
 
Makoi skole
Makoi skole
Madigba Bundu skole med brønn
Madigba Bundu skole med brønn

 

Utdanning er utvikling

Mye er ulikt mellom Norge og Sierra Leone, men uansett hvor vi bor trenger vi skoler og utdanning. Det har alltid vært stor mangel på landsbyskoler i Sierra Leone. De landsbyene som hadde skoler opplevde også at mange av disse ble ødelagt under borgerkrigen. Da freden endelig kom, var det veldig mange mennesker som ønsket seg nye skoler til barna, og derfor bestemte FORUT seg for å hjelpe 18 landsbyer med skolebygging. Mange andre landsbyer sender også sine barn til disse skolene, og enkelte elever går over en mil hver dag for å komme seg på skolen!
 

Samarbeid blir til skoler

Når FORUT setter i gang prosjekter, er det alltid viktig at de som bor i prosjektområdene er med i arbeidet helt fra de første forberedelsene starter. På den måten blir alle enige om hva som skal gjøres og hvordan det skal gjøres. Som profesjonell bistandsorganisasjon lager FORUT detaljerte planer for alle prosjektene, og her en enkel beskrivelse av hvordan vi arbeider med skolebygging:

1. Kartlegging og landsbymøter. Myndighetene i både Sierra Leone og Norge er enige om at det er viktig å jobbe for at mennesker kommer ut av fattigdom, men hvordan skal vi få til det!? Det finnes mange ulike løsninger, og FORUT starter ganske enkelt med besøk og møter i landsbyene. Her blir vi kjent med mange mennesker som gir oss viktige råd, i tillegg til at mange melder seg som frivillige hjelpere når skolene skal planlegges og bygges. For eksempel er vi enige om at hver skole må ha en brønn med rent vann og toaletter. Siden det er mangel på lærere på landsbygda, er vi også enige om at vi bygger en liten bolig til lærere som vil flytte til landsbyene. Ønsker fra slike landsbymøter har også ført til at FORUT bygger små helsestasjoner og utdanner jordmødre.
 
Pasient- og fødestue ved helsestasjonen  Mabongisseh
Pasientrom og fødestue ved helsestasjonen Mabongisseh
Makoi skoles egen brønn
Makoi skoles egen brønn
 
2. Samarbeid med myndighetene. Det er ikke så veldig vanskelig å bygge en skole dersom du har pengene som trenges, men vi må ikke glemme at skolene må passes på og vedlikeholdes. Det er spesielt viktig i et land som Sierra Leone, som har mange måneder med regntid hvert år, i perioden fra mai til oktober. Det er også viktig at vi sørger for at både landsbyfolk og myndigheter tar ansvaret for at skolen blir drevet på en god måte, slik at FORUT etter hvert kan flytte sin innsats over til andre og nye prosjekter. Derfor blir det dannet egne skolekomiteer i landsbyene, og myndighetene tar ansvar for lærerlønninger og driftsbudsjett. På den måten bidrar FORUT til det vi kan kalle langsiktighet og bærekraft, det vil si at andre tar over ansvaret sakte men sikkert.
 
3. Bygging og dugnadsarbeid. Endelig er det klart for byggestart, og da må så mange som mulig i landsbyene være med på dugnad! Akkurat som i Norge må selvsagt et byggefirma sørge for selve byggingen, men det er mye mer som skal gjøres. Foreldre er med på blanding av sand og sement som skal bli til murstein. Foreldre er med på utgraving av tomta slik at det kan settes opp en solid grunnmur. På disse dugnadsdagene er det også noen som lager mat, og mange barn hjelper til med å hente vann til foreldrene som lager murstein. Som regel tar det et halvt år fra byggestart til skolen er klar for elever og lærere.
 
4. Møbler og skolemateriell. Når en skole endelig er ferdig, må den innredes. Derfor har FORUT en lang handleliste før åpningsdagen: Pulter og benker til alle elevene, kontormøbler til lærere, tavler, kladdebøker, blyanter, fargestifter, matematikkbøker, lesebøker, fotball og ballpumpe, veggur, kontorutstyr, vannbøtter og drikkebegre. Hver skole får også en stor og fin bjelle som læreren kan ringe inn til timene med.
 
Skoledagen starter i Makoi
Skoledagen starter i Makoi
Ungdomsskolen i Madigba Bundu holder til under trærne
Ungdomsskolen i Madigba Bundu holder til under trærne
 
5. Endelig skolestart!
Det er stor landsbyfest når FORUT-skolene åpner, og det lages god mat til alle på store bål. Det er musikk, dans og sang. Før noen kan gå inn i skolebygningen er det høytidelige taler der alle blir takket for innsatsen, og firmaet som har bygget skolen overleverer nøklene til landsbyen. Så er det endelig skolestart for elevene, og dermed begynner hverdagen og starten på en utdannelse som skal gjøre at elevene kan få seg jobb og inntekt som familiene kan leve av i framtid. Om noen år er det disse skolebarna som skal styre Sierra Leone!
 
Skoleløpet 2009
Skoleløpet 2009
…og mens skolehverdagen har startet i 18 FORUT-skoler de siste årene,
har vi i FORUT startet forberedelsene til bygging av nye landsbyskoler
andre steder i Sierra Leone. Til dette arbeidet trenger vi fortsatt støtte og godt
samarbeid med skoleelever over hele Norge!

 

- Jeg skal bli president en dag!

Osman Bangura, 13 år
Osman Bangura, 13 år
Osman Bangura på Makoi Primary School noen timer utenfor hovedstaden Freetown har framtidsplanene sine klare. Han sitter utenfor skolen sammen med tre klassekamerater, og han vet at Barack Obama har blitt den første fargede presidenten i USA. Osman er 13 år og går i femteklasse på en FORUT-skole som åpnet høsten 2008.
 
- Hvor hadde dere skole før den nye FORUT- skolen var ferdig?
 
- Da var vi på forskjellige steder, men som regel under mangotreet der borte, sier Osman og peker tvers over skolegården.
 
Landsbyen hadde en skole før, men den var så dårlig bygget at den måtte bygges opp igjen etter hver regntid. På grunn av de elendige forholdene var det mange barn som ikke gikk på skole i det hele tatt. Med den nye skolen ser alle de voksne at barna trives og har det bra der, og dermed kommer det stadig flere barn til skolen. I januar 2009 har skolen 185 elever, men lærerne regner med at det er godt over 200 elever før skoleåret er over. I dag sitter den en hel klasse med elever på ungdomsskoletrinnet under mangotreet. Landsbyen har ingen skole til disse elevene, men arbeidet med å bygge en ny skole er i gang. Målet er at i alle fall første byggetrinn med tak skal være klart innen regntida starter i mai/juni, og hele fotballbanen i landsbyen brukes nå til tørking og klargjøring av murstein.
 
Osman Bangura har en søster og en bror som også går på skolen som åpnet ifjor, mens storebror på 18 år har fått seg jobb. Faren til Osman er død, og moren jobber i en restaurant i Freetown mange mil unna. Derfor bor alle barna hos bestemor. – Jeg vet ikke helt sikkert om jeg blir president altså, smiler Osman lurt til slutt. – Men uansett skal jeg studere hardt slik at jeg kan tjene mange penger og gjøre livet bedre for meg selv og hele familien min!
 

- Takk til våre venner i Norge!

Anthony Msese
Anthony Msese
Anthony Msese er lærer på skolen til Osman og de andre elevene, og han smiler bredt til eleven med de store framtidsplanene. – Det viktigste er ikke hva våre elever blir til slutt, men at de studerer hardt og målrettet på barneskolen slik at de kan fortsette på andre skoler senere hvis de får muligheten, sier Anthony under solhatten. Han har arbeidet som lærer i landsbyen i fire år, og er veldig glad for at skolen nå har flyttet fra mangotreet og inn i ordentlige klasserom. – Vi er fire lærere her på skolen, og med stadig flere elever får vi stadig mer å gjøre. Noen elever kommer gående fra nabolandsbyer 5-6 kilometer herfra, og derfor håper vi selvsagt at flere landsbyer får sine egne skoler i åra framover. Vi er veldig glade og takknemlige for hjelpen vi får fra Norge, men som du ser så er det fortsatt mange barn som burde ha egne skoler nærmere der de bor.
 
- Blir du lei deg når du ser at så mange landsbyer fortsatt mangler skoler?
 
- Tja, jeg tror det aller viktigste er at vi viser takknemlighet for hva vi får til sammen med våre gode venner i Norge og andre land, men at vi også må fortsette å jobbe hardt for at det bygges flere skoler. Men det er viktig at vi er optimistiske, og at vi alle arbeider hardt for å få til dette i Sierra Leone. Det er tross alt ikke så lenge siden krigen, og vi har fått bygget opp igjen mye. Vi skal bygge flere barneskoler, men må heller ikke glemme at vi også vil trenge mange ungdomsskoler (secondary schools) i åra framover, sier Anthony. – Hils alle våre venner i Norge og si at vi håper på et godt samarbeid i mange år framover!
dot

Neste artikkel:

Forrige artikkel: