FORUT logo
Om FORUTPolicyKontaktPresseNyheter som RSS
Hjem Stilling ledig Nyheter Prosjektland Temaer Kampanjer FORUTs barneaksjon Indrani Bakgrunnsstoff Bilder Fortellinger Spill, oppgaver, oppskrifter Fra barnehager og skoler Skoleløpet Kampanjenyheter Støtt FORUT FORUT-partner FORUT prosjektpartner FORUT-nytt/Publikasjoner English Nettbutikk Lenker

Home > Prosjektland > India > Barnet i sentrum

Barnet i sentrum

• Innsats for barnearbeidere og gatebarn
• Å fremme prinsipper og etablere praksis basert på FNs barnekonvensjon
• Utdanning tilpasset det enkelte barns nivå
• Styrking av slumbeboere
• Rettighetsarbeid
• Lobbyvirksomhet

FORUTs partnerorganisasjoner i India er CWC og APSA.

I India samarbeider FORUT med to lokale organisasjoner:
 

APSA – Association for Promoting Social Action

 
APSAs virksomhet retter seg mot gatebarn og slumbefolkning i Bangalore og Hyderabad. APSA ønsker å gjøre barn og slumbefolkningen i stand til å ta i bruk egne ressurser slik at de blir i stand til å mestre og til å forandre sin egen hverdag. APSA jobber overfor myndighetene for at barn og fattige mennesker skal få bedre levekår. Næringslivet og skolebarn fra middelklassen er også viktige målgrupper for APSA, ettersom deres manglende kunnskap om fattige menneskers levekår bidrar til å opprettholde fattigdom og utnyttelse av barn i barnearbeid. APSA jobber aktivt for å bekjempe barnearbeid og annen utnyttelse av barn gjennom alle sine ulike prosjekter. APSA favner vidt i sitt arbeid og opererer i dag med 15 ulike prosjekter. I tillegg tar APSA opp en rekke overordnede spørsmål som angår rettigheter for utsatte barn, fattige og andre sårbare grupper. I 2005 var APSA en av de ledende organisasjonene i kampen mot privatisering av vannressursene til utenlandske multinasjonale selskaper i Bangalore.
 

Nammane (Vårt hjem)

Kjernen i APSAs virksomhet er Nammane som er et krisesenter for barn med et akutt behov for hjelp, og et internat for skoleelevene ved Drømmeskolen. Hit kommer barnearbeidere, gatebarn og barn fra slummen for å få beskyttelse og skolegang. Nammane fungerer som en modell for andre offentlige og private institusjoner som har ansvar for barn. Nammane skal være et barnevennlig sted hvor barn skal få omsorg, trygghet og et utdanningstilbud. I tillegg er det lagt til rette for at barna skal kunne påvirke sin hverdag på Nammane gjennom ukentlige møter hvor barna tar opp aktuelle saker på senteret. Barn som kommer til Nammane får medisinsk hjelp, psykososial rådgivning, juridisk støtte, mat, klær, utdanning og oppfølging. I 2006 fikk 476 barn hjelp på Nammane. 360 av disse fikk hjelp for spesielle problemer ved senteret og 12 barn med adferdsproblemer fikk hjelp og behandling ved sykehus. 310 barn som hadde mindre alvorlige helseproblemer fikk behandling ved senteret. Helsepersonellet ved APSA gjennomførte en tuberkulosesjekk og en generell helsesjekk.  
 

Drømmeskolen – utdanning tilpasset barnas behov

Drømmeskolen ble ferdigstilt i 2004. APSA tilbyr undervisning både i sitt nye skolebygg og i slummen. Elevene gjennomgår samme eksamen som barn i den ordinære skolen, som er 7. og 10.-klasse-eksamen i engelsk og kannada. Eksamensresultatene for 10.klasseeksamen var 82 % bestått og for 7.klasseeksamen 100 % bestått. 16 av elevene ved kurset som er spesielt tilpasset barnearbeidere er overført til ordinær undervisning ved skolen, det samme er 31 barn fra familier av arbeidsinnflyttere som bor i gatene rundt Nammane. En av lærerne, Venkatesh, ble kåret til beste lærer av Honeywell Institution.
 
Childline – barnas nødtelefon
Siden 2002 har APSA drevet en nødtelefon for barn som dekker en tredjedel av Bangalore by og om lag 2,5 millioner mennesker. Dette er en del av et nasjonalt nettverk for nødtelefoner for barn. 5 personer er ansatt for å ta hånd om telefonene, pluss at 12 personer stiller opp til frivillig innsats. Nødtelefonen mottok 15 594 samtaler i løpet av 2006,
·         106 barn ble reddet ut av barnearbeid.
·         63 barn har mottatt økonomisk kompensasjon for barnearbeid.
·         105 barn fikk hjelp til et bosted gjennom nødtelefonen.
·         70 barn fikk hjelp til å reise hjem , inkludert 9 barn som var rapportert savnet.
 

Funksjonshemmede

APSA kartlegger barn med funksjonshemminger i slummene. De organiserer helsekampanjer for å informere og følge opp behov for støtte til folk i slummene og gatefamiliene. De skaffer hjelpemidler og sørger for opplæring i fysioterapi til foreldrene til funksjonshemmede barn. For gravide kvinner er det et helsetilbud som informerer om forebyggende tiltak. Lærere blir kurset i å inkludere funksjonshemmede i vanlig skoleundervisning, og de samarbeider med andre organisasjoner og i nettverk for å skaffe penger til funksjonshemmede og for at offentlige bygninger skal være tilgjengelige for alle. I 2006 har de kartlagt 94 personer med mentale lidelser. 63 mottok behandling ved sykehus. APSA gjennomførte 44 informasjonsmøter om mentale lidelser i 5 slummer, og 12 større møter med til sammen 117 personer med mentale lidelser.
 

Mikrokreditt – selvhjelpsgrupper / spare- og lånegrupper

Selvhjelpsgrupper etableres i slummene og består av 5 til 10 kvinner som samles for å spare penger i fellesskap. Etter hvert lånes disse sparepengene ut til gruppas medlemmer. Neste trinn er at gruppa låner penger  i en vanlig bank, noe som var utenkelig for noen år siden. Spare- og låneordningene bidrar til at kvinnene blir mer økonomisk uavhengige og de slipper å betale skyhøye dagslånsrenter til lånehaier. APSA har en egen intern revisor som gjennomgår spare- og lånegruppenes økonomi og følger opp med nødvendig opplæring. I 2006 ble 108 nye grupper startet. I alt 112 etablerte grupper tok opp lån i ordinære banker med et samlet lånebeløp på 9 847 000 Rs (ca.1 364 600 kroner). 31 grupper hadde spesielle opplæring i regnskap og 148 grupper ble revidert.
 

Barnearbeid-prosjektet

Jobber for å identifisere barnearbeidere i slummene, blant barna til medlemmene av selvhjelpsgruppenes, skaffe barna plass på skole og gjøre selvhjelpsgruppene ”barnearbeidsfri sone”. Støtter barnekollektiver som Hasiru Sangha som kjemper for egne rettigheter og solidaritet mellom barnearbeidere, og påvirker foreldre, lærere, arbeidsgivere til å jobbe mot barnearbeid. Tilbyr yrkesopplæring og undervisning ved sentre i slummen for barnearbeidere og potensielle barnearbeidere, et skoletilbud som gjør at de kan gå tilbake til det vanlige skolesystemet. Eget prosjekt for jenter som jobber som hushjelper i samarbeid med UNICEF og myndighetene. I 2006 ble mer enn 1000 skolebarn informert om barnerettighter gjneom barneklubber og Hasiru Sangha. 50 barn som jobbet som hushjelper ble reddet og sendt hjem. 80 saker om minimumslønn ble tatt opp med arbeidsdepartementet. En informasjonskampanje ble lansert overfor 100 000 innbyggere i Bangalore. 625 barn ble innskrevet i skole og fulgt opp.
 

Yrkesopplæring (Kaushalya)

APSA tilbyr 1-årig kurs i elektronikk, data (desk top publishing), tekstil og søm, og stoff- og papirtrykk. I tillegg gis opplæring i engelsk, og noe grunnleggende kunnskap om arbeidslivet som for eksempel nødvendigheten av punktlighet. En praksisperiode i 1 måned gir yrkeserfaring. Som en del av programmet skaffer APSA arbeid til elevene etter at opplæringen er over. APSA følger også opp med å holde kontakten med tidligere elever på arbeidsplassen. I 2006 har 86 elever fulgt undervisningen, og 171 har blitt plassert i jobb.
 
 

Prosjektet for hjemløse (tidligere Gatebarn- og gatefamilier-prosjektet)

Jobber på ulike steder i Bangalore med flere hundre jenter og gutter og familier. Viktige arbeidsområder er å forbedre helsetilstanden til hjemløse barn, og hjelpe til med utdanning og yrkesopplæring De arrangerer helsekampanjer, og sørger for behandling av blant annet tuberkulose. Ovenfor offentlig helseadministrasjon og sykehus jobbes det for å sikre enklere tilgang på medisiner til hjemløse, og skape forståelse for hva slags helseproblemer hjemløse er spesielt utsatt for. Informasjon til hjemløse foreldre og barn om helse, hygiene, tuberkulose, HIV/AIDS, malaria gis ukentlig. Hjelp til de som er syke til å oppsøke lege eller sykehus gir samtidig en mulighet til å informere helsepersonell om spesielle helseproblemer folk som lever på gata har. I 2006 har man søkt myndighetene om boliger for 185 familier. APSA støttet 318 personers søknad om å komme inn i offentlig registre slik at de får stemmerett og viktige papirer. 30 hjemløse ungdommer har fått opphold på herberger og 65 barn er blitt innskrevet ved offentlige skoler.
 

Slumprosjektet

Fokus for slumprosjektet er å få offentlige myndigheter til å anerkjenne slummer slik at beboerne kan få en fast adresse og ikke behøver å leve i frykt for at husene skal bli revet. Fast adresse betyr også en del rettigheter i form av identitetsbevis, enkepensjon, subsidiert ris og andre matvarer. I 2006 ble det skaffet hus til 48 familier. Det ble jobbet mye med vannspørsmålet, konsekvenser for slumbeboere ble utredet i en rapport og det ble gjennomført mange demonstrasjoner i protest mot privatiseringsplanene.
 

Navajeevana - jentehjemmet

Jentene som bor på dette hjemmet har tidligere bodd på Nammane, og er nå i fast arbeid. Formålet med hjemmet er å styrke jentene i den første fasen av deres liv som yrkesaktive og med egen inntekt slik at de kan lære seg grunnleggende kunnskap om hvordan de skal klare seg på egen hånd. Jentene oppfordres til å spare, til å lese for å stadig lære nye ting og holde seg informert, til å lage sunn mat, informeres om sine rettigheter og juridiske spørsmål, økonomisk uavhengighet osv. I 2006 ble en del av jentene som har bodd lenge på hjemmet flyttet over i andre boliger i grupper. En av de ansatte følger opp disse jentene. Det ble holdt møter med foreldrene for å løse noen av de problemene jentene har med sine foreldre. På den samme tomta er APSA i ferd med å bygge et nytt tilsvarende hjem som skal gi plass til 100 jenter.
 

Inchara - kulturprosjektet

Kultur gir et viktig utløp for barns kreativitet, spesielt for barn som har hatt lite lek og moro i livet. Det hjelper barna til å avlede energi på en positiv måte. Gatebarn og barn i slummene får mulighet til å lage figurer i leire, male, papircollage, fortelle historier og eventyr, synge, spille og danse og spille teater. Dette prosjektet har vokst til å omfatte barn utenfor Nammane; i de videregående skolene, andre NGOer og myndighetene. Barn har i 2006 deltatt i radioprogram med sang og drama, med sanger om barnerettigheter på verdens barnearbeidsdag, med sang og drama om seksualopplysning, og i fredsarbeid med å skrive et fredsbrev til Pakistan,.
 

Mediesenter

APSA har opprettet et mediesenter. Senteret har startet et samarbeid med UNDP om å produsere 21 episoder for radio og 8 programmer har allerede blitt sendt på lufta. En amerikansk frivillig har stått for opplæring i fotografering og 16 elever har hatt 7 dager med teori og 7 dager praksis. De har skaffet utstyr gjennom lokale sponsorer, og de har laget en film om landrettigheter.
 

ADD

Alkohol og narkotika er problemområder som APSA forholder seg til gjennom sitt praktiske arbeid i slumområdene og i forhold til familier og barn som bor på gata. Blant hjemløse er fokus i stor grad på barna, for å unngå at deres problemer blir enda større på grunn av rusgifter. Det har blitt holdt samlinger for gatebarn med sikte på avrusning. Les mer om ADD her
 
I tillegg har APSA disse andre prosjektene VIKAS - bevisstgjøring av skoleelever fra middelklassen og næringslivet, Ungdomshjem i statlig regi - opplæring av stab, Produksjonsenheten - en inntektskilde for APSA
 

CWC – The Concerned for Working Children

 
CWC deler sitt arbeid inn i to hovedområder:
1)      å fremme prinsipper og etablere praksis basert på FNs barnekonvensjon, spesielt barns deltakelse. Mobilisering av ulike interessenter for barns rettigheter og påvirkning av policy-spørsmål knyttet til konvensjonen.
2)      Utdanning tilpasset barns ulike nivå.
 
CWC arbeider med å fremme FNs barnekonvensjon som beskrevet i pkt. 1) innenfor blant annet disse områdene:
  • Konsolidere de eksisterende strukturene CWC har skapt for å fremme barns deltakelse innenfor lokale demokratiske råd og prosesser i det vestlige Karnataka.
  • Styrke eksisterende nødtelefoner for barn og etablere nye der det ikke finnes.
  • Konsolidere barnefagforeningene Bhima Sangha og etablere organisasjoner for barn som går på skole og barn med spesielle behov.
  • Legge til rette for at barn kan ta opp spørsmål knyttet til likestilling, klasse- og kastespørsmål, religiøs og språklig diskriminering, barneekteskap, HIV/ AIDS, drap på jentefostre, medgift, alkohol og stoffmisbruk, og pengespill i sine landsbyer.
 
For å fremme utdanning tilpasset barns ulike nivå som beskrevet i pkt. 2) i den samme femårsplanen har CWC blant annet disse strategiene:
  • Å integrere et pedagogisk tilpasset utdanningsprogram i skolene i alle landsbyene de jobber i.
  • Alle barn under 14 skal være innskrevet på skolen.
  • At minst 400 tidligere barnearbeidere over 14 år skal ha gjennomført toårig yrkesopplæring ved deres senter Namma Bhoomi.
  • Tilrettelegge for etablering av organisasjoner for skolebarn.
 
Prosjektet tar sikte på å forhindre at barn flytter til storbyene for å arbeide ved å organisere og mobilisere barn, deres foreldre og myndigheter til samarbeid om å oppnå en ”barnearbeidsfri sone” som er definert på følgende måte:
·         At ingen barn skal utføre arbeid som hemmer deres utvikling.
·         At ingen barn skal forlate sin landsby/kommune (panchayat) for å finne arbeid.
·         At alle barna i en landsby/kommune (panchayat) skal få en utdannelse.
Det langsiktige målet er å utrydde barnearbeid i der CWC har sine programmer.
 
Prosjektet består blant annet av:
·         Et bo- og utdanningssenter for barnearbeidere – Namma Bhoomi.
·         Barnefagforeningen Bhima Sangha (som ble startet på initiativ fra CWC i samarbeid med barnearbeidere).
·         Barneråd for barnearbeidere mellom 12 og 18 år.
·         Forskjellige opplæringsprogrammer.
·         Politisk påvirkning nasjonalt og internasjonalt for å forbedre barnearbeideres kår gjennom den nasjonale bevegelsen for barn i arbeid.
 
Mobilisering av barna og foreldrenes egne ressurser står sentralt. Her har opprettelsen av Bhima Sangha, fagforeningen for barnearbeidere vært viktig. Bhima Sangha tar sikte på å fungere som et talerør og en pressgruppe med hensyn til barnearbeidernes rettigheter. Organisasjonen er en av grunnleggerne av den internasjonale bevegelsen for barnearbeidere.
 
I forlengelsen av Bhima Sangha ble Makkala Panchayat etablert. Dette er et råd som kun består av barn. Medlemmene av rådet er mellom 12 og 18 år gamle, og litt over halvparten av medlemmene er jenter. Rådet skal gjøre barna i stand til å delta i lokaldemokrati, og dermed øke deres innflytelse i lokalsamfunnet. Ved utgangen av 2006 er det forberedelser i gang for valg til Makkala Panchayats i alle 56 panchayats (tilsvarende administrativt nivå som kommune) i Kundapur-regionen vest i delstaten Karnataka. I 2006 ble spørsmålet om migrantarbeidere satt spesielt på dagsorden hos CWC, der de gjennomførte undersøkelser om levekår og arbeidsforhold. Dette førte til at det har blitt avsatt egne plasser i Makkala Panchayats til barn av migrantarbeidere for å sikre at også disse barna blir hørt.
 
En viktig del av prosjektet er å sørge for at barnearbeidere får mulighet til å ta utdanning som er relevant for å bo på landsbygda. CWC har dessuten jobbet for å endre undervisningsmetodene i retning av mer deltakelse fra barnas egen side, og bruker Montessori-pedagogikk. Dette har man gjennomført i CWCs undervisningstilbud og man jobber med å få det offentlige skoleverket til å endre sin undervisning i samme retning.
 
CWC har utstrakt arbeid overfor lokale myndigheter og folkevalgte på lokalt nivå, så vel som overfor barn og unge. Det er god vekst både i barnerådene, de ulike spesialgruppene, i kvinnegruppene og grupperingen for skolebarn. På denne måten bidrar CWC til å styrke demokratiarbeidet i sine områder.
 
CWC driver sine program i 56 panchayater (kommuner) i Upidi-distriktet, to i North Kanara og en i henholdsvis Bellary og Davanegeri distrikt.
 
CWC har jobbet nært med mer enn 300 kvinnegrupper for å danne grupper på høyere nivå (forbund) knyttet til landsby og sammenslutning av landsbyer. Kvinnegruppene skaffer seg tilgang på tilskudd og offentlig økonomisk støtte og har slik styrket sitt inntektsgrunnlag. Kvinnegruppene har også vært involvert i den lokale femårsplan-prosessen. CWC har inkludert to nye landsbyer i sitt Toofan program i Kundapur. CWCs kurs- og kompetansesenter Dhruvahar siden starten blitt et viktig ressurssenter både for å drive opplæring i barnerettighetsarbeid og som kilde til egenfinansiering for CWC
 
CWC legger stor vekt på påvirkningsarbeid og jobber aktivt lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Barns rettigheter, spesielt barns deltakelse er deres hovedanliggende. En representant fra Bhima Sangha deltok i FNs referansegruppe for arbeidet med en rapport om vold mot barn, som ble lagt fram i 2006. En av lederne i CWC, Nandana Reddy, har vært medlem av the National Council for Education Research and Training siden 2005. CWCs bidrag rundt barns deltakelse og barnearbeid er blitt innarbeidet i nasjonale fagplaner, og det ble utarbeidet lærebøker med fokus på barns medbestemmelse, barnearbeid og rettigheter for noen klassetrinn i løpet av 2006.
 
CWC jobber med å informere ungdom og voksne menn om likestillingsspørsmål i de landsbyene og områdene de er til stede. Barn har fremmet alkohol og stoffmisbruk som viktige saker, særlig reduksjon av ulovlige brennevinsutsalg. I dette har de støtte også i mange av kvinneforeningene. Hiv/aids er et av flere tema som barn i barnefagforeningene og barnerådene er opptatt av og som de tar opp i sitt lokalsamfunn. CWC driver yrkesopplæring i Kundapur, Sirsi og Bellary. CWC driver i samarbeid med myndighetene i Karnataka opplæring i sitt tilpassede pedagogiske undervisningsmateriale.
 

ADD

Arbeidet går blant annet ut på bevisstgjøring om at rusmisbrukere er mennesker som trenger ekstra støtte og oppfølging for å bli rusfri, og at utstøting og isolasjon ikke er en god strategi. Dessuten drives det aktivt arbeid i flere pancahyats, blant annet i kvinnegruppene, for å redusere eller få slutt på alkoholomsetningen i panchayaten. I øyeblikket er delstatsregjeringen positiv til å innføre begrensninger på omsetning, men det er også sterke interesser for ikke å pålegge begrensninger. Les mer om ADD her.
dot

Innsamlingskontrollen

FORUT, Solidaritetsaksjon for utvikling
Boks 300, 2803 Gjøvik, Tlf: 611 87400, Fax: 611 87401, E-post: forut@forut.no
FORUTs kontonr: 7220.05.36348

Dette nettstedet er muliggjort med støtte fra NORAD