FORUT logo
Om FORUTPolicyKontaktPresseNyheter som RSS
Hjem Stilling ledig Nyheter Prosjektland Temaer Rusgifter og utvikling Krisehåndtering og rehabilitering Kvinner og likestilling Barnerettigheter Informasjonsvirksomhet Kampanjer FORUTs barneaksjon Indrani Bakgrunnsstoff Bilder Fortellinger Spill, oppgaver, oppskrifter Fra barnehager og skoler Skoleløpet Kampanjenyheter Støtt FORUT FORUT-partner FORUT prosjektpartner FORUT-nytt/Publikasjoner English Nettbutikk Lenker

Home > Temaer > Rusgifter og utvikling >  Global helse i utenriks- og utviklingspolitikken
Ny stortingsmelding:

Global helse i utenriks- og utviklingspolitikken

Livsstilssykdommer blir et stadig større problem i hele verden og sammen med de smittsomme sykdommene utgjør de en ”dobbel sykdomsbyrde” for mange utviklingsland.
02.12.2010
Øystein Bakke

Den nye stortingsmeldingen om global helse i utenriks- og utviklingspolitikken må reflektere dette, mener FORUT i et innspill som er sendt til Utenriksdepartementet.

I september i 2006 lansert utenriksminister Jonas Gahr Støre et initiativ om helse og utenrikspolitikk sammen med sine kolleger i Frankrike, Brasil, Indonesia, Senegal, Sør-Afrika og Thailand. Senere lanserte de en handlingsplan for arbeidet videre med det globale initiativet. Norge har markert seg sterkt i internasjonal helsepolitikk de senere årene.
 
Nå har regjeringen besluttet at det skal utarbeides en stortingsmelding om global helse i utenriks- og utviklingspolitikken. Det er Utenriksdepartementet som har ansvaret for meldingen som utarbeides i nært samarbeid med Norad og Helse- og omsorgsdepartementet. Formålet er å rapportere på og forankre Norges videre innsats innen global helse. Vekt skal legges på å tydeliggjøre mål og prioriteringer for videre norsk innsats med et perspektiv frem mot 2020.
 
Utgangspunktet for stortingsmeldingen er Soria Moria-erklæringen, tidligere stortingsmeldinger om utenriks- og utviklingspolitikk samt forslaget til statsbudsjett for 2011. Regjeringens strategi for styremedlemskapet i Verdens helseorganisasjon (WHO) vil også være et naturlig referansepunkt for viktige deler av meldingen.
 
Utenriksdepartementet har på et tidlig stadium i arbeidet invitert til innspill fra frivillige organisasjoner og andre krefter som er opptatt av global helse. FORUT har meldt seg på i dette arbeidet og har allerede levert innspill til UD. Som en av flere organisasjoner er FORUT opptatt av at også livsstilssykdommer, ofte omtalt som ikke-smittsomme sykdommer eller kroniske lidelser, får den nødvendige oppmerksomhet i meldingen.
 

Fire store risikofaktorer

Øl eller vann - et helsespørsmål
Øl eller vann - et helsespørsmål
Ikke-smittsomme sykdommer er årsak til mer enn 60 % av globale dødsfall og representerer en sosioøkonomisk byrde for fattige og sårbare land. Verdens helseorganisasjon (WHO) har pekt på at fire risikofaktorer er framtredene for disse sykdommene – usunt kosthold, manglende fysisk aktivitet, tobakk og alkohol. Samlet utgjør sykdomsbyrden fra de fire risikofaktorer for ikke-smittsomme sykdommer en alvorlig belastning på helsesystemene i mange fattige land.
- Skadelig bruk av al­kohol er for eksempel rangert som den tredje største risikofaktoren for tidlig død og funksjonsnedsettelse. I tillegg representerer rusproblemene store sosioøkonomiske utfordringer som påvirker et samfunns evne til utvikling, inkludert på helsefeltet. Rus knytter seg sterkt til fattigdom, HIV/AIDS, ulykker og vold – vold generelt og vold mot kvinner og barn spesielt, sier FORUTs generalsekretær Morten Lønstad.
 
På et møte med de frivillige organisasjonene i forbindelse med oppstarten av arbeidet med stortingsmeldingen påpekte også utenriksminister Støre at ikke-smittsomme sykdommer er en dobbel byrde, særlig i utviklingsland, og at de må prioriteres.
 

Prioritering av ikke-smittsomme sykdommer

I det videre arbeidet med stortingsmeldingen mener FORUT at det er viktig at ikke-smittsomme sykdommer blir prioritert. Ikke-smittsomme sykdommer har global fokus, og det planlegges et FN-toppmøte om ikke-smittsomme sykdommer i september 2011. For at Norge skal kunne være en pådriver og talerør i internasjonale arenaer for å synliggjøre den økende globale helse- og sosioøkonomiske utfordringen forårsaket av ikke-smittsomme sykdommer, må vi satse på disse sykdommene, og dermed har de sin helt naturlige plass i en slik nasjonal strategi som nå utformes.

 

Norges nye WHO-strategi

Bjørn-Inge Larsen (Foto: Helsedirektoratet)
Bjørn-Inge Larsen (Foto: Helsedirektoratet)
 I perioden 2010-2013 sitter Norge som styremedlem i Verdens helseorganisasjons (WHO) globale styre med helsedirektør Bjørn-Inge Larsen som styremedlem. I den forbindelse har regjeringen utarbeidet en norsk WHO-strategi. Strategien fastsetter overordende mål og prioriteringer for det norske WHO-arbeidet og utgjør grunnlaget for en tydelig og enhetlig norsk WHO-politikk. Norges innsats skal ha som overordnede målsetninger å:
 
-         Bekjempe fattigdom ved å bidra til å oppnå FNs tusenårsmål
-         Underbygge og fremme retten til helsetjenester
-         Bidra til å redusere de store sosiale forskjellene i verden
-         Bidra til å redusere sykdomsbyrden
-         Fremme kvinners rettigheter og likestilling
 
Strategien fastsetter fem prioriteringer som Norge vil arbeid spesielt for i styreperioden. Disse knytter seg til å;
-         Bedre WHOs budsjett og styring
-         Fremme global helseforskning som grunnlag for kunnskapsbasert politikk
-         Styrke helsesystemer og helsepersonell
-         Styrke arbeidet med ikke-smittsomme sykdommer
-         Styrke WHOs arbeid med smittsomme sykdommer og helsesikkerhet
dot

Neste artikkel:

Forrige artikkel:

Innsamlingskontrollen

FORUT, Solidaritetsaksjon for utvikling
Boks 300, 2803 Gjøvik, Tlf: 611 87400, Fax: 611 87401, E-post: forut@forut.no
FORUTs kontonr: 7220.05.36348

Dette nettstedet er muliggjort med støtte fra NORAD