FORUTs innsats i flyktningleirene og gjenbosettingsprosessen.

Mens flyktningeleirene var på sitt mest folksomme handlet FORUTs innsats hovedsakelig om tilleggsrasjoner av mat, oppbygging av telt og organisering av traumetiltak. Nå flyttes flyktningene tilbake til nordområdene, og leirene tømmes. Da forandrer også vår innsats seg, og tilpasset den politiske situasjonen på øya driver vi nå tiltak hovedsakelig rettet mot hjemvending og reetablering. Tømmingen av leirene går nå langsomt, ettersom mange kommer fra områder vhor forholdene ennå ikke ligger til rette for tilbakevending av familier.

CFS – Children friendly spaces.
CFS betyr children friendly spaces, og var ett av FORUTs mange tiltak i flyktningeleirene. Nå vil disse sentrene også fungere og  til nytte i gjenbosettingsområdene for internflyktningene. Disse små dagsentrene er arealer ute og inne, hvor barn i alle aldre kan komme sammen og treffe andre barn i sin landsby eller i sitt område av leiren. Her kan de leke fritt i et trygt miljø, eller snakke med de ansatte og de frivillige som arbeider der. FORUT bygde 99 CFS i flyktningeleirene når de var på sitt mest folksomme, og drev 25 av dem selv. I gjenbosettingslandsbyene driver vi nå 6 sentre, og flere av dem har opp imot 70 besøkende barn hver dag.

CFS er et tiltak som er høyst nødvendig for at foreldre skal kunne se etter arbeid eller ta seg av yngre søsken, men er også svært viktig for barnas egenutvikling og for å gjenskape barnas evne til å kople ut og være barn. Flere av barna og ungdommene som finner veien til CFS har opplevd mye vanskelig gjennom krigens løp, og noen av dem har fortsatt en usikker situasjon med nytt bosted og usikkerhet rundt familiens situasjon. Mange er fortsatt savnet. Håpet er at de finnes i en annen del av landet, eller i en annen internerings- eller transitt leir, men ofte vet man ikke om de fortsatt er i live.  Flere av barna og ungdommene vi snakket med i leirene og landsbyene rundt Vavunyia har mistet en eller begge foreldre i krigen, og vært vitne til at nære slektninger bli drept eller hardt skadet. En del av de vi møter har vært på konstant flukt siden 1996, og noen har aldri opplevd annet enn å være en av nærmere 500 000 ”internally displaced people” i Sri Lanka.

Det setter klare spor i et barns bevissthet å ha sett død og krig på denne måten; situasjoner og bilder fra fluktsituasjonen setter seg som et slør på netthinnen til ellers velfungerende unger. Voluntørene ved CFS forteller at noen barn kommer til senteret som apatiske sorgbærere som ikke klarer å få kontakt med omgivelsene rundt seg.  Voluntørene bruker mye tid med denne typen problematikk, og forteller at det ofte tar måneder før barna blir i stand til å smile og leke med de andre barna.

De usynlige barna
I et samfunn hvor krig og tragedier blir hverdag, og mål for dagen hver dag er overlevelse, blir barna usynlige; de betyr ikke lengre noe. Gleden og leken er borte, og deres identitet er uviktig i omgivelsene, og i foreldres kamp om å få arbeid, husrom og mat hver dag. CFS jobber derfor psykososialt med det å hente tilbake barnas identitet og det å styrke deres egne tanker om seg selv. På tamilsk heter dette ”enal modium” – det å forklare hvem man er og hva man har, kan eller vet. Gjennom CFS aktiviteter kan barn og unge finne tilbake til sine styrker og sine unike identitetstrekk, og igjen lære seg å være barn.

CFS har også en viktig funksjon i å bringe barn og voksne sammen. Flere av familiene som nå er bosatt i gjenbosettingslandsbyene har nettopp flyttet dit, etter å ha vært på flukt i flere år, og noen etter å ha vært innesperret i flyktningeleirer siden sommeren 2009. All flukten og flyttingen har gjort at flere av barna har mistet lysten og evnen til å bli kjent med andre barn, fordi de bevisst eller underbevisst tenker at de snart må reise videre. En av jentene vi snakker med forteller at hun ikke trodde hun var velkommen i sin nye landsby, inntil hun kom til senteret, og forsto at flerparten av de andre barna også var nye og hadde opplevd mye av det samme som henne. Også noen av foreldrene forteller at de har møtt flere nye venner gjennom tilbudet, og lært seg metoder for å snakke med og hjelpe sin egen familie med å bearbeide traumene.

Aktivitetene i CFS sentrene varierer for aldersgruppene, og varierer også med hensyn til funksjon, fra fri lek mellom barna til bearbeidsingsleker for å jobbe med vanskelige opplevelser og traumer. Mens de minste leker med byggeklosser, enkle spill, maling, tegning, sang og dans er de litt større og ungdommene engasjert i fotball, volleyball, tennis, og formingsaktiviteter. Bearbeidelsen av traumer skjer gjennom tegning og maling, rollespill, historiefortelling og veiledningstimer med eldre eller volontører. Eksponering gjennom forestillinger og identitetsbyggende samtaler, hvor de forklarer hvem de er, hva de liker, hva de kan og hva de drømmer om bygger opp selvtilliten og troen på selvet hos barn og unge.

Biblioteker
Biblioteker utgjør et annet rekreasjonstiltak for barn og unge i denne livssituasjonen. Her kan de komme og leie bøker, få lekse- og lesehjelp av frivillige fra landsbyen, og få noe annet å tenke på for en stakket stund. Dette tiltaket bidrar til leselyst og uformell læring, men er også spesielt hjelpsomt for de som ikke har fått vært på skolen i fluktperioden og plutselig kommer inn i nye klasser hvor det er vanskeig å henge med. De vi snakker med i biblioteket i Kanasapuram er svært glad for tilbudet, og bruker det hver dag til leksehjelp og lesing. De ønsker seg flere bøker til biblioteket sitt, og vi ønsker å kunne oppdatere bibliotekene med mer populærlitteratur og aktivitetsbøker for skoleelever etterhvert. 

Inne i flyktningeleiren Menik Farm møter vi to eldre gutter, som kommer til biblioteket hver dag for å lese aviser og tidsskrifter. Slik forsøker de å henge med på livet utenfor leiren, og bygger opp sin egen evne til å fortsette et liv utenfor leiren når de en dag kan returnere til sine landsbyer. Å lage dette velferdstilbudet, og fylle det med bøker og møbler kan koste rundt 50 000 norske kroner, en sum som kan være resultatet av ett skoleløp i Norge (Skoleløpet er FORUTs aktivitetskampanje i norske barneskoler). En god dag på èn skole i Norge, kan lage et tilbud som sørger for mange gode dager for mange barn og ungdommer i Sri Lanka.Et tilbud som ikke bare er for velferd, men som også bygger opp kompetanse for et liv i en vanskelig gjenbosettingsprosess. Kjenner du til noen som jobber i skolen, eller som brenner litt ekstra for fysisk aktivitet i skolen - tips dem om skoleløpet!

FORUTs videre innsats
FORUT Vavunyia har det siste året laget 6 CFS sentre, og 5 biblioteker, i tillegg til det som finnes av førskoletiltak og traumerelaterte tiltak inne i leirene. FORUT er nå inne i en søknadsprosess om å få jobbe også i gjenbosettingsområdene lengre nord, og om man får lov til det er det planlagt 30 CFS sentre til.