FORUT logo
Om FORUTPolicyKontaktPresseNyheter som RSS
Hjem Stilling ledig Nyheter 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 Prosjektland Temaer Kampanjer FORUTs barneaksjon Indrani Bakgrunnsstoff Bilder Fortellinger Spill, oppgaver, oppskrifter Fra barnehager og skoler Skoleløpet Kampanjenyheter Støtt FORUT FORUT-partner FORUT prosjektpartner FORUT-nytt/Publikasjoner English Nettbutikk Lenker

Home > Nyheter > 2008 >  Alkoholindustrien på krigsstien i det sørlige Afrika

Alkoholindustrien på krigsstien i det sørlige Afrika

Alkoholindustrien forsøker å få kontroll over alkoholpolitikken i det sørlige Afrika. Målet er å unngå tiltak fra myndighetene som vil begrense friheten til de multinasjonale øl- og sprit-selskapene. Verdens fattige skal betale for problemer med hjemmemarkedene i vestlige land.
04.06.2008
Dag Endal

Det første skiltet som møter en fra flyplassen ved Lilongwe
Det første skiltet som møter en fra flyplassen ved Lilongwe
FORUT har, i samarbeid med IOGT-NTO i Sverige og partnere i sør, avdekket at industrien gjennom noen måneder har forsøkt å få grep om alkoholpolitikken i mellom fem og ti land i det sørlige og østlige Afrika. Dette gjelder Malawi, Uganda, Lesotho, Namibia, Swaziland og Ghana, men det kan også gjelde flere land. Industrien er også veldig aktiv i land som Kenya og Sør-Afrika, men med et litt annet utgangspunkt.

 
Metoden industrien bruker, er å skrive et utkast til nasjonal alkoholpolitikk som lister opp en lang rekke kjekke og greie tiltak, men som samtidig reduserer myndighetenes rolle. Slik håper industrien å unngå nye reguleringer på sin virksomhet, for eksempel strengere regler mot alkoholreklame. Framstøtet i Afrika ser ut til å være koordinert fra Washington av industriens eget PR- og lobbykontor, International Centre for Alcohol Policies (ICAP).
 

Verdensomspennende strid

Det som skjer i Afrika, er ledd i en verdensomspennende strid. Den pågår i Europa og USA, i Sørøst-Asia, Latin-Amerika og Asia, men også i internasjonale organisasjoner som EU, Verdens helseorganisasjon (WHO) og Verdens handelsorganisasjon (WTO). Industrien ser voldsomme profittmuligheter i sør. Fattige folk skal betale regningen gjennom redusert helse og velferd.
 
De multinasjonale øl- og spritprodusentene har pekt ut India, Kina, Brasil og utviklingsland generelt som sine nye og lovende markeder. Her er alkoholforbruket lavt i utgangspunktet, kjøpekraften er økende i mange land i sør, og de har en ung befolkning. Kan disse store ungdomsgruppene erobres i ung alder, vil alkoholprodusentene ha sikret sin profitt for mange tiår framover. Dette er hva selskapene forespeiler sine aksjonærer.
 

Pengemakt mot helse og velferd

Striden mellom helse og velferd og pengemakt utspiller seg også i internasjonale organer. Alkoholindustrien var veldig aktive i å presse på EU-kommisjonen da den hadde en ny alkoholstrategi til behandling for noen måneder siden. Når dette skrives, står striden i Verdens helseforsamling der WHOs medlemsland møtes. Industrien ønsker å være en partner når alkoholpolitikken skal utformes for å unngå restriksjoner på sin virksomhet. WHOs egen ekspertkomité har uttalt veldig klart at industrien må holdes utenfor slike politiske prosesser. 
 
Det er grundig dokumentert at alkohol representerer en alvorlig belastning på folkehelsa verden over. I utviklingsland som har lav dødelighet, har Verdens helseorganisasjon rangert alkohol som helserisiko nummer én! Alkohol er en stein til byrden for verdens fattige. Alkoholproblemene er ofte nært knyttet til andre problemer som rammer fattige i sør; hiv/aids, vold mot kvinner og fattigdom.
 

Vil unngå reguleringer

Industrien frykter aller mest at myndighetene i utviklingsland skal følge rådene fra forskningen og begrense tilgjengeligheten til alkohol for å forebygge økte alkoholproblemer. Dette kan gjøres gjennom virkemidler som er godt kjent her i Norge, som avgifter, aldersgrenser, salgs- og skjenketider, bevillingsordninger, begrensninger på reklame osv.
 
For å komme slike initiativ i forkjøpet, har industrien skrevet sine egne utkast til alkoholpolitikk for for eksempel Malawi, Uganda og Lesotho. Gjennom en liksom-prosess forsøker de å sikre seg støtte fra frivillige organisasjoner og politikere, men dokumentene som industrien presenterer, er bare blåkopier av tekster som ICAP har skrevet i Washington, nesten identiske fra land til land og ikke på noen måte tilpasset virkeligheten i de landene de skal gjelde for.

Mer stoff finner du her: http://www.add-resources.org/

dot

Related articles

Neste artikkel:

Forrige artikkel:

Innsamlingskontrollen

FORUT, Solidaritetsaksjon for utvikling
Boks 300, 2803 Gjøvik, Tlf: 611 87400, Fax: 611 87401, E-post: forut@forut.no
FORUTs kontonr: 7220.05.36348

Dette nettstedet er muliggjort med støtte fra NORAD